torsdag 13. mai 2010

Bursdagsgavetips :)

For en tid tilbake hadde jeg et innlegg hvor jeg la ut bilder av en utklippstavle jeg laget. Vel jeg har nå laget en til i bursdagsgave til min kjære lillesøster.
Lerretet kommer fra Clas Ohlson og stoffet er fra Stoff&Stil. Ellers har jeg valgt ut litt forskjellig småtteri av bilder og søte visdomsord som jeg synes passer sammen. Under følger noen bilder av det halv-ferdige og helt ferdige verket :)



Nederst i høyre hjørne på bildet til venstre henger knappenålene i matchende blåfarge som jeg har brukt til å feste på bilder etc med.

onsdag 28. april 2010

Lest we forget!!

Udødelige ord av Rudyard Kipling anno 1897, og vi har alle hørt de. Atter en gang synes jeg disse ordene gjør seg gjeldene, og selvfølgelig med Holocaust i tankene.
VG kan i dag melde om at Heinrich Himmlers SS-hovedkvarter Wewelsburg er blitt pusset opp for 60 millioner kroner og vil gjenoppstå fra asken som museum. VG forholder seg, utrolig nok, relativt neutral til det hele. De har derimot valgt å referer til britiske mediers holdning til saken, holdninger som er langt hissigere enn de VG fremviser. The Sun hevder at museumet er ment som en hyllest til Nazi-Tysklands ondskap og frykter at dette vil bli et pilgrimsmål for høyreekstreme. I henhold til VG er flere museer med samme tema under planlegging i Tyskland, blant annet skal det gamle GESTAPO (Geheimliche Stats Polizei) hovedkvarteret gjøres om til museum for det hemmelige politiet.
Personlig evner jeg ikke helt å se det raseriet som koker i England rundt denne saken. Man har jo utallige museer og minnesmerker over hele verden som skal hjelpe oss å huske de grusomhetene som fant sted i de kalde årene 2. verdenskrig varte. I forhold til den frykten The Sun "liksom" presenterer med at Wewelsburg skal bli "pilgrimsmål" så synes jeg dette er noe over kanten. Høyreekstreme hadde kunnet velge seg et hvilket som helst annet museum, som Auschwitz for eksempel, til samme formål. Det er dessuten ikke i tyske myndigheters interesse at de skal få denne typen stempel på seg, de vil nok ganske sikkert gjøre sitt ytterste for å komme noe slikt til livs. Snarere synes jeg det er prisverdig av tyske myndigheter og omsider inne hvilken rolle de spilte i 2. verdenskrigs grusomheter, og gjennom oppussing og utstilling av diverse bygg som var benyttet på denne tiden, gjøre tyske grusomheter tilgjengelig for publikum. Jeg synes snarere det ligger noe ydmykt og nesten sørgmodig over disse museene. De er ikke ment å være et tegn på verdensherredømme eller overlegenhet, for ALLE vet at Tyskland tapte krigen, også Tyskland vet dette. Det de nå forsøker å gjøre er å bidra til at verden husker hva som skjedde. I tillegg bidrar de nok også med en del verdifulle opplysninger om hva som foregikk innenfor de tyske landegrensene under 2. verdenskrig, de vil derfor også bidra med kunnskap, og det er ingenting som er viktigere enn nettopp kunnskap.

Flere store byer i verden, som ikke nødvendigvis var direkte involvert i 2. verdenskrig og jødeforfølgelsen, har likevel reist forskjellige minnesmerker, både for å utvide vår kunnskap og for at vi skal "huske" og huske. Et av de minnesmerkene jeg selv har besøkt ligger i Miami. Besøket til dette minnesmerket var for meg en sterk opplevelse, Holocaust er ikke noe jeg selv har et veldig personlig forhold til. Jeg vet det har skjedd, sånn ca hvordan og ikke minst når og hvor, men utover det har jeg ikke så mange personlige og følelsesmessige knytninger til det. Ved besøket til dette minnesmerket var det likevel noe som grep meg, muligens var det alle "menneskene" uten øyne, muligens var det alle bildene fra forskjellige konsentrasjonsleirer, kanskje var det alle navnene til de omkomne menneskene som var gravert i stein, og kanskje var det den totale opplevelsen. Uansett så gikk jeg derifra med et vell av følelser, ikke minst den som fortalte meg hvor viktig det var at vi aldri glemmer hva som skjedde, for tross alt det var ikke "bare jøder" som omkom - de var også mennesker.


På bakgrunn av dette vil jeg si at det arbeidet tyske myndigheter gjør, når de velger å pusse opp og gjøre forskjellige arnesteder for tysk nazisme tilgjengelig for allmennheten, faktisk er veldig VIKTIG!! Mediene og da spesielt de store og innflytelsesrike bør holde seg for god for den typen nedlatende kritikk som for eksempel The Sun velger og presentere i forbindelse med offentliggjøringen av Wewelsburg Museum. Snarere burde de sett den samfunnsmessige viktigheten av disse museene, omfavnet de og presentert de for hva de er og ikke hva de potensielt kan bli for enkelte uønskede grupperinger i samfunnet!!!



Til slutt vil jeg dele denne teksten fra en salme ved Holocaust Memorial Miami.


Hymn of the Partisans

Never say this is the final road for you
though leadened skies may cover over
days of blue.
As the hour that we longed for is
so near,
our steps beat out the message - we
are here!

From lands so green with palms
to lands all white with snow.
We shall be coming with our anguish
and our woe,
and where a spurt of our blood fell
to the earth,
there our courage and spirit have
rebirth.

The early morning sun will brighten
our day,
and yesterday with our foe will fade
away,
but if the sun delays and in the east
remains -
this song as a password generations
maintain

This song was written with our blood and
not with lead,
it´s not a little tune birds sing
overhead,
this song a people sang amid
collapsing walls,
with grenades in hands they heeded
to the call

tirsdag 20. april 2010

Bli en Buzzador:)))

For en tid tilbake oppdaget jeg noe som kalles "Word of Mouth" marketing, og buzzadorer. Det å være en Buzzador innebærer at man får teste produkter som man så leverer inn en rapport på. Forskjellige ting som har vært testet av Buzzadorer er; Hippo barnemat, Kattemat, Bingospill, Forsikring, Klær fra Name it. Hvilke produkter man får tilbud om å teste avhenger av alder, hvilken bosituasjon en har, om en har dyr, hvilke dyr i så fall, barn, interesseområder også videre. Innimellom får en også produkter som en kan dele ut til venner for så å få deres mening i tillegg på produktet. Dette er en kjempespennende måte å drive markedsføring på, og ikke minst veldi kjekt å være en del av da man får tilbud om diverse vareprøver og gaver UTEN å betale for det.
Om du får tilbud om å delta i en kampanje står du fritt til å velge ja eller nei. Dersom du velger å IKKE delta vil ikke det påvirke mulighetene dine til å delta i senere kampanjer.

Hvis DU kunne tenkt deg å bli en Buzzador og få muligheten til å prøve forskjellige produkter helt gratis kan du klikke på den følgende linken

Det kan gå litt trått med å få kampanje tilbud i begynnelsen, men de kommer:))))

Den tia på året igjen...

Den tia på året kommer oftere for enkelte ting enn andre. For nokke måna sia hadde vi "den tia på året" når alle dei som hadde fått dyr i julegave skulle dumpe dei rundt omkring fordi dei ikke gidda å ta seg bryet med å finne en skikkelig løsning for dyret de hadde fått.
For en måneds tid siden begynte en ny tid - paringstiden for kattene. Jeg er vel neppe den eneste som har lagt lange, sene kvelder å hørt på klagesangen til utallige svært paringsjuke og krangleglade hankatter i nabolaget mitt. I og for seg synes jeg at dette er noe slitsomt, men det er jo i kattens natur - som i vår egen, og når eiere glimrer med sitt fravær hva ansvar for sine dyr angår så blir det jo sånn. Verre er det med alle kattungene som begynner å se dagens lys i disse tider. For er det sånn at man ikke evner å se sitt ansvar i forhold til sterilisering av sine hann- og hokatter så evner man i alle fall ikke å ta seg av kattunger!! Og dermed når vi den andre "den tiden på året" perioden. "Den tiden på året" når folk skal kvitte seg med uønskede kattunger (som kommer fordi de ikke har tatt ansvar for katten sin i første omgang). Og virkelig - det er ingen grenser for kreativiteten og hvor hjerteløs enkelte kan være når det kommer til dette punktet.
Et lite utvalg av valgte løsninger fra enkelte av Trondheims beboere:
  • Plassere tre nyfødte kattunger i en rød plastboks og plassere de strategisk på en ferist
  • Plassere 3 fire uker gamle kattunger i en pappkasse på en skogssti
  • Legge kattunger i en plastpose, knyte igjen og kaste de ut gjennom bilen på E6´n
  • Legge kattunger i en søppelsekk og hive de i Nidelven
  • Ta med seg kattungen på en kjøretur og dumpe den i et høvelig kryss
Jeg lurer da på, er det ingen av disse menneskene som har fått med seg at vi i 2010 og har noe som heter veterinærer? Dette er mennesker med 6 årig utdannelse, som er skikket til å avlive dyr på en human måte, og innenfor lovverket til Kongeriket Norge. Noe svært får av de ansvarlige i de ovennevnte punktene tydeligvisk kan skryte på seg. Naturligvis koster det noen kroner å få dette gjort med noen som er kvalifisert for det, men jeg synes strengt tatt man skal ta seg bryet likevel, og i samme rennet kan de jo ta med seg den voksne katten sin å få den kastrert/sterilisert så slipper man å havne i samme uføret også neste år på denne tiden.
Den neste tydelige perioden av "den tiden på året" kommer om bare noen få måneder, og den sammenfaller da med sommeren og fellesferien. Når "hele" norge stenger sjappa i mange uker og reiser på ferie. Da er det også mange dyr som får lide, for plutselig så ser mange mennesker at de enten må finne noen i sin omgangskrets som kan passe dyret mens de er på ferie, og ikke bare innebærer dette en liten innsats, men det er jo ikke så enkelt å finne noen siden stort sett alle i nabolaget skal på ferie samtidig. Alternativet er å betale noen for å passe dyret, en kennel for eksempel, men da koster det plutselig penger igjen, og det er man jo ikke interessert i å kaste vekk på et usselt og skarve dyr. Er man vel???? Løsningen blir da som tidligere nevnt, søppelsekker, plastposer, pappkasser og dumping i kombinasjon med vann, høyferdsel bilveg, eller øde skogsstier.
Personlig synes jeg at denne typen adferd er forkastelig og demonstrerer et syn på små liv som ikke er helt forenelig hverken med norsk lovverk eller det at vi bor et sivilisert, vestlig samfunn. I år har faktisk Foreningen for Omplassering av Dyr, Dyrevernnemda, Dyrebeskyttelsen Trondheim, Mattilsynet og Trondheim Kommune gått sammen om en kampanje som heter "kastrer katta di" som er ment å redusere antallet uønskede kattunger og hjemløse katter i Trondheim. Dette med uønskede katter er faktisk et relativt enkelt problem å komme til livs, hvis alle som eier en katt kan være sitt ansvar bevisst og ta den lille utgiften det faktisk er - i den store sammenhengen - og kastrere/sterilisere katten(e) sine. Men jeg synes det er forunderlig, hvor fantastisk motstandsdyktig mennesker er i forhold til å IKKE ta inn denne typen informasjon. Det er faktisk rett provoserende for oss som mener at dyr´s liv faktisk har verdi, og for oss som tar ansvar for dyrene våre ved å sterilisere/kastere samt får noen til å passe de for oss når vi skal vekk på ferie!!!

Under følger bilder av siste dagers uheldige små, som har blitt etterlatt i snø og minusgrader for å dø, en relativt kald, lang og pinefull død i Trondheim.




For de som ønsker informasjon om kampanjen "Kastrer katta di" kan klikke på denne linken
eventuelt se reklamesnutten som er laget, kan klikke her

onsdag 14. april 2010

Sosial kontortid

I et dagens samfunn, som ikke bare forventer, men KREVER at vi til enhver tid er tilgjengelig på telefon, mail, facebook, msn osv osv, burde vi innført "sosial kontortid"?

Det er ingen tvil om at mennesket er et sosialt vesen og har behov for annen mennesklig kontakt, noen å samtale med og tilbringe tid med. Det er helt klart kjempekoselig med lange telefonsamtaler, kafebesøk, byturer, treningsøkter og spaserturer sammen med gode venner, men det er strengt tatt ikke nødvendig å være tilgjengelig HELE tiden.

De aller fleste av oss har også godt av å tilbringe litt tid i ensomhet, hvor vi kan komme i kontakt med oss selv, få puste litt rolig og kjenne hvordan kroppen og vårt indre vesen har det, og ikke minst, hvorvidt disse to henger sammen. Det kan jo absolutt forekomme at kroppen ligger et hestehode foran "resten av oss" og at en på den måten kan føle seg litt delt. Noe som igjen kan medføre at vi blir mye fortere stresset, sliten og sårbar for påkjenninger. I tillegg er det jo mange av oss som deler livet med noen, og denne "noen" vil som oftest også ha litt av tiden vår. Eller, strengt tatt bør "noen" få mer enn bare litt, men hvordan fordeler man sin tilgjengelige tid noenlunde rettferdig for alle de som vil ha en bit av den - og oss? Det er her mitt nyoppfunne konsepte "sosial kontortid" kommer inn i bildet.


Vår sosiale kontortid kan vi flytte til når tid som helst i døgnet som passer oss best, og den kan vare så lenge som vi finner det nødvendig eller som vi faktisk har tid til. Dette blir da den tiden i løpet av døgnet vi gjør oss tilgjengelig for andre.

Det viktigste er at ens grunnleggende behov er dekt (f.eks. søvn, mat, jobb), og at der er et tidsintervall hvor en har mulighet til å være tilgjengelig.

Selv har jeg en generell sosial kontortid fra 09.30 til 16.00. Da har jeg i alle fall fått kommet meg ut av sengen, spist frokost og nesten kommet meg gjennom avisen (på en fridag naturligvis). Dette er tidsintervallet jeg prioriterer å ringe min familie, foreldre, søsken og eventuelle andre telefoner jeg bør ta den dagen. Det er også i denne tiden jeg foretrekker å sende ut sms for å koordinerer og planlegge mitt sosiale liv. Kafebesøk, felles treningsøkter og byturer synes jeg også er greit å legge til denne tiden. Middagsbesøk, turer ut på byen og kino sammen med venner passer selvfølgelig best på kveldstid, men mobilbruk er en nedprioritert sak på denne tiden av døgnet.


Sosial kontortid skal selvfølgelig passe inn i et profesjonelt liv også. Det betyr jo at en ikke kan sitte og ta store mengder personlige telefoner i arbeidstiden, en tid som ofte sammenfaller med min personlige «kontortid», og det er da her offentlig transport blir en hendig sak. Jeg er av de som velger å benytte meg av busstilbudet i Trondheim og på den måten har jeg som oftest 1 til 2 timer til rådighet hver dag hvor jeg kan besvare sms og ta eventuelle telefonsamtaler som har kommet inn mens jeg har vært på jobb. Uavhengig av om jeg har vært på arbeid eller ikke pleier jeg derfor å avslutte min «sosiale kontortid» idet jeg går inn døren hjemme eventuelt klokken 16.00. Den eneste jeg da er tilgjengelig for er egentlig mannen min, og eventuelle sosiale eventer vi har planlagt sammen eller med vennepar.


Jeg har kommet til at dette er en strålende fin måte og få litt balanse inn i hverdagen, og det er noe som fungerer veldig godt for meg. På kvelden når jeg og mannen min er hjemme sammen sitter jeg så godt som aldri på facebook, sjekker mailen eller prater i telefon med andre. Dette har jeg gjort fra med i min «sosiale kontortid», og jeg har da resten av dagen til rådighet til min kjære :)

søndag 11. april 2010

Jeg er takknemlig...

I dagens altfor travle samfunn ryker dagene unna litt vel fort, og de tingene som utgjør en del av hverdagen vår blir tatt som en selvfølge uten at vi nødvendigvis tenker så mye over hva dette betyr... Jeg har derfor et lite stykke jeg vil dele, litt sånn til ettertanke...

Jeg er takknemlig

For skatten jeg betaler -
det betyr at jeg har arbeid og bor i et velferdssamfunn
For rotet jeg må rydde opp etter et selskap -
det betyr at jeg har hatt venner på besøk
For vekkerklokken som ringer om morgenen-
det betyr at det er en grunn til at jeg må stå opp
For skittentøyet som hoper seg opp -
det betyr at jeg har nok klær
For strømregningene jeg får -
det betyr at jeg har lys og varme
For tøyet som har "krympet" -
det betyr at jeg har nok å spise
For vinduer som må vakses og rom som må ryddes -
det betyr at jeg har et hjem
For regnet jeg kjenner i ansiktet mitt -
det betyr at jeg lever
For at det stilles krav til meg -
det betyr at noen har forventninger til meg
For regntunge dager! Da blir gleden over solen desto større
For at jeg gjør feil -
det betyr at jeg har noe å lære
For stillhet -
det gir meg muligheten til å reflektere og nyte øyeblikkene
For hver dag jeg våkner opp til -
den betyr NYE muligheter

torsdag 8. april 2010

Et par gode ideer omsatt i praksis...:)

Med den spirende og yre våren kjenner jeg også at all kreativiteten min kommer strømmende og krever og få sin tid og plass i historien. Så i dag har jeg tillatt mitt kreative selv og få flyte relativt fritt en liten halvtime og fikk to små søte ting i gjengjeld.

For litt siden fikk jeg et relativt kjedlig, hvitt skilt i bladet Kamille. Det var jo i seg selv ikke mye å rope hurra for, men det utgjorde et godt utgangspunkt for min ideutvikling. Jeg fant frem decoupagelimen min og noe småtteri som jeg klipte ut for en liten evighet siden og resultatet ble riktig så bra:)


Det ferdige skiltet mitt fikk sin hedersplass på utklippstavlen som jeg også har laget, og gjorde seg veldi godt der med sine spreke farger:)




Det andre jeg fant ut at jeg skulle sprite opp noen hakk var en skrivebok jeg har for å samle gode ideer av forskjellig slag i. Boken kjøpte jeg for noen år tilbake på en tur til Singapore. Den er da av resirkulert materiale, men ser megakjedli ut.


Nå er det tre ting jeg digger som slår absolutt alt for mitt vedkommende, det er fargen lilla, den skjønne skapningen sommerfugelen, og ikke minst GLITTER!!! Glitter til morras, middag og kvelds for meg. Så en kombinasjon av disse tre kunne ikke bli noe annet enn perfekt! Jeg trakk boken i lilla sommerfulgstoff (fra Stoff&Stil) og etterpå spanderte jeg på stoffet en GOD PORSJON sølvfarget glitter :D



Det lille, store barnet (det vil si, meg) er særs fornøyd med sin egen innsats og ferdige resultat i dag :)

onsdag 7. april 2010

Kreativitieten spirer:)

Ja, i disse vårtider så er det ikke bare ute det spirer. Jeg for min del kjenner at jeg også har en del kreativitet som skal ut. Jeg har dessverre ikke hatt så mye tid i det siste til å sette meg ned og få alle mine gode tanker og ideer omgjort til gode blogginnlegg, men jeg har latt kreativiteten få litt utløp gjennom symaskinen og strikkepinnene.

For noe siden mottok jeg en del arvegods i form av strikkepinner og heklepinner. Det er jo selvsagt en kjedlig sak og la sånt bare ligge og slenge. Når en ikke har behov for det er det bare i veien, og når man finner ut man skal bruke det så er det borte - nokså typisk i alle fall her i heimen. Jeg fant derfor ut at jeg skulle sy meg et etui og ha all herligheten i og resultatet ser dere under :)

Jeg har også oppdaget den fantastiske hjemmestrikkede kjøkkenkluten - mulig du fikk deg en liten latter nå, men disse små vindunderne er helt klart undervurdert!!! De er riktig så fine og dekorative, ypperlig som små presanger og ikke minst vasker de som et uvær. Jeg har strikket meg noen få som jeg har tatt bilder av. Masseproduksjonen er forventet å starte i neste uke:) Men her er i alle fall en liten prøvesmak ;)





For de som er interessert i å mekke noen selv er oppskriften som følger:
1. Legg opp 44 masker på pinnestr 4.5
2. Strikk første omgang 1 rett 1 vrang annenhver
3. Strikk neste omgang rett
4. Fortsett med punkt 2 og 3 til arbeidet har ønsket størrelse

Jeg har brukt garnet Tuva (fra Trysilgarn) som i alle fall er å finne på Europris. Klutene ble myke, men likevel ikke for slapp i fisken til å få jobben gjort :)

onsdag 31. mars 2010

Påske igjen:)

Ja da står påsken atter en gang for døren, og vi står på terskelen til vår (for vi vet jo alle at bare vi kommer oss over påske så er våren her FOR FULT!) :) Og den ser jeg frem til!!
Men påske er jo også koselig, jeg for min del blir værende i "storbyen" i år, nå på tampen så kjenner jeg at fjellet nok er det som trekker mest likevel, men det ble nå en gang sånn at årets påske feires her i Trondheim. På langfredag får jeg besøk av Vicky og småttisene og ser kjempemye frem til dette. Har ikke sett noen av de på en hel liten evighet. Da har vi sånt som Zitrus Lekeland, bytur og kanskje til og med Pirbadet på programmet. Tenker nok at det hele skal bli riktig så koselig!! Påskegodtet er også trygt i hus så her er det bare velstand nå!

Ellers så har jeg naturligvis vært nødt å pynte litt til høytiden, jeg er ikke akkurat en påskefanatiker, men litt kos må man jo ordne når man til og med får besøk. Snop har funnet veien opp i sine respektive påske egg, og ellers har jeg vært på en strabasiøs skogstur for å finne gåsunger (også i år enklere sagt enn gjort). Har hatt en enda mer strabasiøs ferd til City Syd for å finne små påske egg og pynte gåsungene med, men det hele er omsider i boks. Bildene av det endelige resultatet ser dere under.




Jeg har med andre ord ikke funnet på noe revolusjonerende og nytt i år, ganske enkelt holdt meg i den sedvanelige tralten....

Ønsker alle en RIKTIG GOD PÅSKE enten dere nå skal feire til sjøs, til fjells eller den litt mer urbane måten; i byen/hjemme;)))

tirsdag 23. mars 2010

Den O´Store kraftkrisa i Midt Norge...

Jædda, vi har alle hørt om den - KRAFTKRISA!! Men hva er egentlig greia med denne krisa, og hvorfor i himmelens land og rike er det så at Midt-Norge skal betale så innmari mye mer for strømmen sin enn hva resten av landet skal? Hvorfor er det mafialignende tilstander på strøm i dette landet? Det hele er faktisk svært så sammensatt og komplisert, og det er ingen enkel sak og skulle nøste opp i alle løse tråder for å kunne svare på de spørsmålene jeg har stilt, men lure det gjør jeg, ergo graver jeg etter svar (som var SVÆRT vanskelig å finne).

For en tid tilbake leste jeg noe i adresseavisen om det politiske i hele opplegget. Nå mistenker jeg AP for å stå bak hele elendigheten, det er tross alt de som kontrollerer statseide institusjoner (statkraft) som videre dikterer inndelinger og aktiviteter relatert til prisområder, prissetting og ikke minst import/eksport, videre er det jo et uomstvistelig faktum at AP har hatt kongeriket i sin hule hånd (av uforståelige grunner for meg) de siste årene (siden 2005). Jeg ser derfor ingen annen syndebukk enn AP, men det var nå så sin sak. Det er andre viktige ting som må oppklares i denne saken foruten om hvem de skyldige er, dessuten så skal jeg vie AP og Jens Stoltenberg mer oppmerksomhet litt senere, både i dette innlegget og senere innlegg.

Det første først, Prisområder, hva er de?
Fra og med 11. januar 2010 gikk Norge fra å være 3 prisområder/markedsområder til å bli 4. Prisområdene har blitt tildelt de svært kreative navnene NO1, NO2, NO3 og NO4, vi som sliter med mafiapriser på strømmen tilhører NO3 (så har vi det geografiske klart for oss i alle fall).
Poenget med denne inndelingen er å håndtere "flaskehalser" i kraftnettet. Jeg antar at det er like logisk for mine lesere som for meg, at løsningen på flaskehalser IKKE er å bygge ut strømnettet, men å dele landet inn i prisområder. Så la oss definere en "flaskehals", her tar jeg meg den frihet å låne Statnetts velformulerte definisjon " Flaskehalser oppstår når overføringsnettet ikke er i stand til å overføre nok elektrisk kraft. Det vil si når ønsket forbruk i et område overstiger den mulige produksjonen og importkapasiteten, og tilsvarende når ønsket produksjon i et område overstiger forbruk og eksportkapasitet (eksport/import er i forhold til de forskjellige prisområdene, ikke landegrenser)". Det denne definisjonen ikke sier noe om er for eksempel eksport ut av landet. For faktisk eksporteres minst 10% av all kraftproduksjon her i landet, og denne eksporten foregår like gjerne i prisområde NO3 som i NO1 (Østlandet). Det finurelige med dette er at eksporten til utlandet kan foregå på samme tidspunkt som at det er skrikende mangel på strøm i et prisområde, akkurat som vi har opplevd her i Midt-Norge denne vinteren. Det som er et alternativ i forhold til å drive prisene opp i et område er å holde tilbake produksjon, noe diverse strømprodusenter i Midt-Norge nå blir gransket for. Det er faktisk sånn at i vinter har Midt-Norge kronet Europatoppen på strømpris, og det sier jo sitt!!

Det er ikke rart at det er massive opprop og stort ramaskrik i Midt-Norge når man tenker på strømprisene vi er blitt servert de siste månedene. Denne uken har den ærbødigste Jens Stoltenberg benådiget Trøndelag med sitt nærvær, ja heldige oss. Men en mer tafatt, og håpløs statsminister skal man jammen lete lenge etter. Han tok seg jo ikke det orket og dra noen falske løfter en gang...!!! Trøndelag AP hadde forberedt en liste over tiltak statsministeren kunne velsigne for å få gjort noe med strømsituasjonen øyblikkelig; starte opp mobile gasskraftverk, subsidiere nettleie, momsreduksjon på kraft og øremerkede tilskudd fra ENOVA. Hva valgte statsministeren å gjøre, jo han avslo alle forslag og mente på at Sverige skal bli Midt-Norges hvite ridder. Joda, fint det, men hva med han selv som er valg og ikke minst BETALT for å ordne opp rikets problemer? "Han kom, han så, han gjorde INGENTING" (fritt etter Julius Cæsar), er rimelig dekkende for statsministerens besøk til Trøndelag.

Da kan vi vel konkludere med, at "kraftkrisa" er et sammensatt problem, men mange årsaker. Blant annet en særs tafatt statsminister som fraskriver seg etthvert ansvar hva mafia-aktivitet i strøm markedet angår og ikke minst kraftprodusenter som får herje som de vil, eksportere til høye priser og dermed skape "kraftmangel", noe som igjen presser prisene opp i markedet hjemme. Og hva gjør vi forbrukere? Vi sitter passivt på sidelinjen og avventer neste "kommando" fra strømleverandøren vår. Når vår leverandør roper hopp, svarer vi hvor høyt og hvor mange ganger?






Subtil Rasisme?

Mandag 22. mars kunne Adresseavisen melde om at en drosjesjåfør av utenlandsk opprinnelse var blitt utsatt for angrep og fysiske trusler etter å ha kjørt et par fulle partyløver som fant ut at de egentlig ikke var så interessert i å betale for tjenesten de nettopp hadde benyttet seg av. Nå er det jo en kjent sak at Ola Nordmann ikke akkurat blir forvandlet til Prince Charming når alkoholen og promillen gjør sitt inntog i blodet, snarere er det Mr. Queazy/Mr. Sleazy som får fritt utløp. Nordmenn har en tendens til å tillate seg det absolutt laveste under påvirkning av alkohol, og da selvfølgelig også med alkohol som unnskyldning. Klisjéen om omgjengelige og vennlige nordmenn på ferie i syden er stort sett ikke så mye mer enn akkurat det, en klisjsé! For vi er hverken mer omgjengelig eller vennlig selv om vi heller i oss noen fargerike drinker eller kalde øl, stort sett ikke i syden og i alle fall ikke her hjemme!! Fulle nordmenn er stort sett bare kvalme og utidige!

Foruten og rakke ned på landets store fylleløver, har jeg også tenkt å vie disse skaprasistene litt oppmerksomhet, for jeg antar det er akkurat det de er ute etter...litt oppmerksomhet. Denne typen (voksne) mennesker kan egentlig sammenlignes med barn av typen "rugrats". Dette er barn som tror at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet og derfor ikke klarer å skille mellom positiv oppmerksomhet og negativ oppmerksomhet. Det disse to festløvene i helgen har klart å tiltrekke seg er et soleklart tilfelle av NEGATIV oppmerksomhet. Det er faktisk INGEN som applauderer innsatsen deres, det INGEN som synes det de har gjort er kult, morsomt eller på sin plass og det er INGEN som synes noe om at de utøver denne typen angrep på likeverdige medlemmer av samfunnet vårt. Hadde det ikke vært for denne drosjesjåføren hadde de kanskje vært nødt å ta beina fatt på holka - neppe vært storveis det heller tenker jeg! Men da hadde kanskje aggresiviteten fått utløp på noe annet heller enn en uskyldig drosjesjåfør som dessverre har feil hudfarge, feil hår eller kanskje feil navn....

Dessverre er det en økende tendens, i alle fall her i Trondheim, at drosjesjåfører opplever økende rasistisk trakasseringer og vold mot sin person. Spesielt de siste par årene har dette problemet økt i omfang her i Trønderhovedstaden. Den ene drosjesjåføren kunne fortelle at han også i fjor ble angrepet og blant annet slått i ansiktet, da han politianmeldte saken ble den umiddelbart henlagt noe jeg finner svært betenkelig. For hvilke signaler sender dette??? Hvis ikke lovens lange arm skal bry seg med å ta tak i de problemene som er rundt rasisme, subtilt eller ei, hvem gidder da å bry seg? Hvis politiet gir seg katta i denne gruppen samfunnsborgere så kan vel alle vi andre også gjøre det...?

En ting synes jeg denne episoden demonstrerer ganske klart, og det er at denne utenlandske drosjesjåføren er ikke utsatt for rasisme på bakgrunn av snylting på velferdsgodene, noe mange innvandrere også opplever. Det faktum at denne personen er blitt utsatt for rasisme på sitt utseende og geografiske opphav er faktisk svært skremmende. Dette vil jeg si, er den aller farligste typen rasisme, for vi husker vel alle 15 år gamle Benjamin Hermansen som ble stukket ned i Holmlia i Oslo i 2001. Rett og slett fordi hans far var fra Ghana, mens mor faktisk var norsk!! Den saken viser så klart de skremmende resultatene vi kan får når rasisme får blomstre fritt og ikke blir slått ned på.

Vi har alle et ansvar for at de som ikke er like lys i huden som oss selv, som ikke tror på akkurat det samm som vi gjør, som ikke kommer fra denne forfrosne avkroken på planeten vår, og som ikke spiser, lukter eller ser akkurat ut som det vi selv gjør IKKE blir utsatt for denne typen krenkelser og overgrep. Politiet har et stort problem å bekjempe, vedsiden av rasismen i seg selv, har de også det jeg vil kalle et troverdighetsproblem i forhold til dette samfunnsproblemet. Her i Trondheim er Obiora saken et glitrende eksempel på holdningene til Trønderhovedstadens uniformerte hva "nye" landsmenn angår. Så kanskje kan man ikke forvente noe mer fra denne gjengen enn at de velger å henlegge anmeldelser som de får inn av denne ubehagelige natur.....???
Jeg synes i alle fall det er flott at Adresseavisen tar stand og opplyser Trondheims borgere om hvilke problemer byen faktisk har, for det er borgernes by og også borgernes ansvar at dette er en by for alle....!!!

Verdens fineste barnedikt

Det hender du blir lei deg
fordi du er så sliten.
Jeg setter merker alle steder
og gjør deg ganske sliten

Men hver dag blir jeg større
ja, en dag blir jeg stor,
og alle mine avtrykk
blir bare svake spor

Her er mitt lille avtrykk
så du kan huske og forstå,
hvor søte hender jeg hadde
den gangen de var små

torsdag 18. mars 2010

Tungtransportsjåførenes salige arroganse

Jeg har ved en tidligere anledning viet trailersjåfører litt oppmerksomhet gjennom blogginnlegget "Trafikkens største bøller; Trailersjåførene" i februar. Etter den siste ukens hendelser på mine hjemtrakter føler jeg at denne yrkesgruppen atter en gang fortjener litt oppmerksomhet. For de som ikke er så ivrig leser av Sunnmørspostens nettside kan jeg ta en kjapp recap på ukens aktualiteter.

Mandag 15. Mars Trailersjåfører Fjerner Veisperringer

Mandag 15 mars klokken 20.00 ble E136 over Ørskogfjellet i Møre og Romsdal stengt grunnet høy fare for ras. Utolmodige (og arrogante) trailersjåfører tok saken i egne hender, fjernet veisperringene og fortsatte ufortrødent sin ferd over fjellet.

Atter en gang demonstrerer trailersjåførene sin salige arroganse på veiene. De nøyer seg ikke med å bølle med sine medtraffikanter, men også statens veivesen. For det var jo sånn at trailersjåførene var hevet over alle, ikke sant? Vel, jeg kunne godt tenkt meg at noen snart drog denne gjengen ned igjen på jorda og sørget for at de fikk beina godt plantet på planetens overflate, gjerne opp til knærne!! For det er en ting at de utsetter seg selv for unødig fare ved å fjerne rassperringer og kjøre igjennom, men hva med personbilen som står som nummer 20 i køen? Tror de kanskje at denne personen har fått med seg at veien er "åpnet" grunnet "handlekraftige" trailersjåfører, eller er det større sannsynlighet for at de kanskje tror at statens veivesen har gitt klarsignal om at veiene er trygge igjen? Jeg tror nok at de fleste bilistene som kom langt bak i den køen trodde det siste, nemlig at statens veivesen hadde åpnet veiene igjen, og dermed satte også de av gårde over fjellet og inn i farlige områder. På denne måten er det ikke bare seg selv trailersjåførene setter i livsfare, men også intetanende og uskyldige mennesker, og dette hører INGEN plass hjemme!!! De trailersjåførene dette gjaldt ble heldigvis anmeldt til politiet, jeg håper virkelig at politiet ser alvoret i denne saken og faktisk gjør noe med det og ikke bare henlegger saken...sånn i kjent politistil.


Onsdag 17. Mars Bussjåfør Fjerner Veisperring

Onsdag 17 mars, en bussjåfør fjerner rassperrer i Ørsta, kjører gjennom, setter på plass rassperrene igjen for så og fortsette gjennom det rasstengte området. Ombord var flere skolebarn.

Den veien bussjåføren for skole elevene kjørte var merket med skilt "Innkjøring forbudt" og underskilt med tekst "Gjennomkjøring forbudt", litt lenger frem var det også en bom. Unnskyldningene fra Fjord 1 Buss Møre var følgende "Det var vanskelig å snu bussen" samt "Bussjåføren prater dårlig norsk", "Det var en stressende situasjon". Da har jeg følgende spørsmål: Hvis det var så vanskelig for denne bussjåføren å snu bussen, burde han i det hele tatt sittet bak rattet på den?? Og ærlig talt, hvis denne sjåføren ikke kan snakke såpass norsk at han han forstår at oransje skilt MIDT i veien, fulgt av en bom, også MIDT i veien, hva har han da å gjøre bak rattet på en buss, med ansvar for skolebarn??? Og hvordan i himmelens navn kan representanten fra Fjord 1 få seg til å komme med disse unnskyldningene i offentlig media? Snakk om arroganse eventuelt dårskap! Det er her snakk om at foreldre overlater sitt mest dyrebare til, i teorien, voksne, oppegående mennesker også går de hen og kjører gjennom en rassperring! Man trenger faktisk ikke å snakke norsk for å forstå at når det står en bom i veien så er det IKKE meningen at man skal kjøre der. Så selvfølgelig den siste kommentaren fra Fjord 1, det var en stressende situasjon. Det er vel for svarte ikke noe stressende i å møte en veisperring, snu og så kjøre rundt. Det var helt sikkert skiltet alternativ rute. Det som derimot bør ha vært stressende for sjåføren var å vite at han hadde brutt loven, og samtidig satt barns liv på spill ved å kjøre inn i et ras utsatt område!! Uansett hva Fjord 1 måtte presetere å lire av seg i denne sammenhengen er det rett og slett ikke godt nok! De burde lagt seg paddeflat og krøpet for sin tilgivelse. Og denne sjåføren, vel strengt tatt synes jeg han burde ha blitt føyd til arbeidsledighetsstatistikken!

Mitt spørsmål er da, når vi ser på disse to enkeltstående episodene, HVEM tror de egentlig de er disse tungstransportsjåførene, som setter andres liv og helse på spill fordi de selv har det så altfor travelt? Man skulle nesten tro de var redd for å komme for sent til sin egen begravelse!

onsdag 17. mars 2010

Om overgrep og "overgrep" i psykiatrien og av psykiatriske pasienter.

Et område media med jevne mellomrom belyser (etter eget forgodtbefinnende som f.eks. når opplagene er litt dårlig) er psykiatrien og bruken av tvang, noe som veldig mange synes kan defineres som et overgrep. Når media da skal slakte den psykiatriske delen av helsetilbudet her til lands finner de seg en person eller to som har blitt lagt inn i henhold til psykisk helsevernlov §3.3 eller §3.2, eller det som media populært sett kaller "tvansgparagrafen", og som muligens ikke hadde noe innenfor dørene på en psykiatrisk avdeling å gjøre. MEN, det som er viktig å huske i forbindelse med også disse sakene er at en vakthavende lege i hjemkommunen til disse menneskene er de som er ansvarlig for innleggelsen, og denne vakthavende legen har ikke drevet en dør-til-dør aksjon på måfå for å fylle opp en ellers tom psykiatrisk avdeling i sitt nærmiljø. Det er også sånn at de som blir lagt inn på tvangsparagraf har et eksternt organ de kan klage til; Kontrollkommisjonen (KK). Ved klage til KK vil det også bli oppnevnt en advokat som hverken miljøpersonal ved en avdeling eller leger nødvendigvis skal ha kontakt med, med mindre pasienten selv ønsker dette. Pasienten får så legge frem sin sak i et møte med KK, så er det opp til denne kommisjonen å avgjøre om pasienten får medhold og kan skrive seg ut, eller om vedkommende må fortsette med tvungen behandling.

I forbindelse med at media klarer å grave opp et menneske eller to som føler seg urettferdig behandlet av helsesystemet så pleier de også å grave frem noen heftige statistikker på tvangsbruk innenfor psykiatrien. De bruker naturligvis dette som sin fane og proklamerer høyt og tydelig all den unødvendige tvangen som blir brukt og selvfølgelig at tvangsbruk i norsk psykiatri må ned. Det disse tallene IKKE sier noe om, og som media heller ikke opplyser sine seere eller lesere om er hvilke kasuser som også faller inn i statistikken for tvangsbruk.
En lang rekke pasienter vet at hvis de går til legevakten og sier at de har konkrete planer om å ta livet sitt og at de ikke samtykker til innleggelse så blir de lagt inn på tvangsparagraf. Og disse pasientene er det langt kortere imellom enn hva mange forestiller seg. Denne pasientgruppen består i all hovedsak av 3 grupperinger; rusmisbrukere som har behov for en seng å sove ut i og mat i kroppen, mennesker med personlighetsforstyrrelser, og eldre ensomme mennesker uten nettverk. Joda, jeg er fult klar over at dette kan høres kaldt og kynisk ut, men det er faktisk tilfelle.

En annen gruppe mennesker som faller inn under tvangsstatistikken uten og være representativ for kasusene som har behov for tvang er eldre mennesker i institutsjon. Dette er en gruppe mennesker som ofte kommer innom psykiatrien i forbindelse med ferieavløsninger til sommer og jul, ved diverse sykehjem rundt omkring i det ganske land. Om vi snakker overgrep noen plass i psykiatrien så er det HER!!! For hva er mer hårreisende enn at en institusjon hvor et gammelt menneske skal få leve i fred og ro resten av livet sender dette gamle mennesket til en akuttpsykiatrisk avdling?? Disse menneskene lider ofte av demens, de har mange somatiske plager som en psykiatrisk avdeling ikke har noen som helst forutsetning for å kunne håndtere og de har spesielle behov som trenger tilrettelegging. Det stresset som disse personene blir satt under ved å bli sent av gårde til en helt fremmet plass, gjerne i sykebil eller med politi, fastbundet i en sykeseng (for ikke å utagere siden de naturligvis blir utrygge av dette), for så å legges inn på en skjermet enhet ved en akuttpsykiatrisk avdeling, kan man ikke en gang begynne å beskrive. En ting er i alle fall sikkert, hadde et sykehjem gjort dette mot en av mine nærmeste så hadde neste instans for dem vært rettssalen. Det som er trikset for sykehjemmet er å beskrive pasientene som utagerende og en trussel for sine omgivelser, på denne måten for de lagt dem inn på tvang. For naturligvis kan ikke et eldre dement menneske som ikke en gang vet hva de heter samtykke til innleggelse i psykiatrien. Videre drenerer kommune og sykehjem hjemsendelsen av disse pasienten siden kommunene ikke mottar dagbøter for ferdigbehandlede pasienter i psykiatrien (dagbøter blir kun skrevet i somatikken). Psykiatrien blir på denne måten et smutthull for kommuner og sykehjem, og MANGE OVERGREP blir begått hvert år mot eldre mennesker på dette viset. Jeg har selv jobbet mange år i psykiatrien og for en tid tilbake mottok vi et innleggelsesskriv fra et sykehjem hvor innleggelsesårsaken var oppgitt å være dårlig bemanning ved sykehjemmet, dette mennesket ble lagt inn på tvang §3.3!!!

Den siste gruppen jeg ønsker å vie litt oppmerkomhet i denne omgang er en gruppe Adresseavisen har hatt i fokus den siste uken, selvskadere. Og hva selvskadere angår er det ikke psykiatrien som begår overgrepene, men faktisk legevakten!! De som jobber i psykiatrien innehar et visst nivå av forståelse og kunnskap hva denne typen adferd angår, noe som ikke kan sies om de legene som praktiserer i somatikken har. Mangelen på kunnskap og forståelse gjør at mange pasienter ikke blir møtt med den respekten og forståelsen de så absolutt har krav på. Snarere blir de møtt med en kvalm arroganse og et maktsmisbruk man skal lete lenge for å finne andre steder innenfor helsevesnet. Det å prestere å sy UTEN å tilby pasienter bedøvelse hører ingen sted hjemme!!! Jeg skulle likt å sett legene ved legevakta sy et barn som har falt i barnehagen uten bedøvelse eller et gammelt menneske som har falt i hjemmet sitt, men dette hadde mest sannsylig aldri forekommet da både menigmann og lege VET at sånt ikke skal forekomme. LIKEVEL tar enkelte leger seg den frihet å sette igang å sy mennesker med alvorlige kuttskader UTEN bedøvelse, og minst like viktig uten respekt! Hva som gjør ting enda verre er at representanter for legestanden, som burde vite bedre, går ut og flagger sin uvitenhet eventuelt arroganse, velg den som passer... Det lyser i alle fall lang lei at de enten ikke har kontroll på hva som foregår på legevaktskontorene rundt omkring, i hvilket fall man kan spør seg selv, bør de inneha den jobben de har, eventuelt så vet de hva som foregår, men velger å ikke ta tak i det eller overse det fordi de innerst inne er enig i praksisen til enkelte leger, i hvilket fall de heller ikke burde inneha sin nåværende stilling. Maken til arroganse, skal man i hvert fall lete lenge for å finne.
Jeg har selv et glitrende eksempel på mangel for respekt ovenfor denne typen pasienter samt mangel på represalier ovenfor leger som egentlig vanskjøtter sitt ansvar. For en tid tilbake skulle jeg følge en inneliggende pasient til legevakt for å få denne sydd, da pasienten hadde påført seg selv store skader. Pasienten hadde flere lange og svært dype sår forskjellige steder på kroppen, og jeg selv samt en kollega måtte holde fast pasienten mens legen satte bedøvelse. Det var helt klart at pasienten hadde store smerter, men dette valgte legen å overse, han håndterte pasienten på en særs ufin måte og slengte i denne at såpass måtte vedkommende klare å holde ut siden pasienten selv tross alt hadde påført seg disse skadene. Også under syingen var legen ufin mot pasienten og uforsiktig når han sydde (pasienten fikk sydd mer enn 100 sting). Jeg var naturligvis svært opprørt over den behandlingen min pasient hadde mottatt og la frem saken på vegne av pasienten til mine overordnede, både avdelingssykepleier og avdelingsoverlege. Faktum er at ingen av mine overordnede gikk videre med saken, følgelig fikk det heller ingen konsekvenser for den legen som hadde behandlet min pasient. Sviket og overgrepet mot en svært syk pasient ble i dette tilfellet dobbelt. Ikke bare ble denne dårlig behandlet av en vakthavende lege, men det var heller ingen ansvarlige ved den aktuelle avdelingen som tok tak i problematikken etter at de var informert om den.

Når man tenker på disse tingene kan man vel kanskje spørre seg selv hvem som er mest ansvarlig for overgrep og "overgrep" i psykiatrien og hvor dårlig det egentlig står til med det psykiatriske helsevesnet i AS Norge. En ting er sikkert, at de tallene og overgrepshendelsene som ofte blir tillagt psykiatrien og som media ofte henger ut psykiatriske institusjoner for, er ikke nødvendigvis på psykiatriens kappe. Det er svært mange andre aktører inne i bilde, og ansvar bør fordeles på flere nivå. Det blir litt for enkelt å bare si at det er for mye tvang i psykiatrien og så gjøre denne institusjonen i helsenorge til hakkekylling, selv om dette naturligvis er svært bekvemmelig for media.....

fredag 12. mars 2010

Bilde og utklippstavler:)

I et kreativt øyeblikk så fant jeg for noe ut siden at jeg skulle lage meg en bilde- og utklippstavle. Jeg har i lenger tid gått og fundert på hva jeg skulle bruke som baklegg og hadde egentlig tenkt å få saget til en sponplate. Heldigvis kom jeg på en bedre idé. Ved å bruke malerlerret fikk jeg en grei bakgrunn til stoffet, samtidig som jeg hadde en ramme som høvet seg for en stiftemaskin. Siden mine tre favoritting er sommerfugler, fargen lilla og glitter var dette det jeg opprinnelig tenkte utklippstavlen min skulle være preget av, men siden jeg skulle ha den på kjøkkenet/stua og vi driver å planlegger et kafékjøkken så fant jeg ut at det var bedre å satse på stoff med litt mer "kafépreg". Valget mitt falt derfor på dette artige stoffet med gamle avistrykk og gamle illustrasjoner av en serveringsdame. Fargene var også litt mer nøytrale så de blendet litt mer inn med det jeg allerede har i øverste etasje.


Jeg har også festet bånd litt på tvers av lerretet så jeg har til å feste bilder, små utklipp, visdomsord og hva som nå måtte finne veien opp på tavlen min. Jeg kjøpte også knappenåler med metallickrem/gul farge som passet veldig fint til stoffet og båndet. Har festet på et bilde for å demonstrere det endelige resultatet:)


Vårinspirasjon!!

Den siste uken har det regnet godt her i Trønderhovedstaden, så godt at snøen nesten var borte på veien i går tidlig. Men hva skjer når et stakkars vesen atter en gang kan se asfalten og øyner et håp om fornemmelsen av vår? Jo da laver snøen ned IGJEN!! og legger seg i store mengder. Jeg må få si, jeg kan ikke erindre og ha bedt om all denne snøen som nå ligger utenfor gangdøra mi!
Men allright! Denne sunnmøringen er ikke tapt bak en vogn, så vil ikke Kong Vinter slippe taket og la våren komme til, så får man rett og slett bringe våren inn i stua! Og det har jeg gjort i dag.
Har hatt en liten handletur på City Syd og kjøpt inn litt blomster. Primula og tulipaner i mange forskjellige farger. Har i tillegg byttet ut alle brune (høst) lys med fine lyseblåe sommerlys (de som minner om blå himmel en flott sommerdag, eller sjøen som ligger blikklar en vindstille vårdag:) ) For alle dere som også leeeeeengter etter vår så legger jeg ved noen bilder av "stuevåren" min:)

Stoooor fiiiin tulipanbukett som kommer til å bli enda finere når alle tulipanene begynner og springe ut:)

Primula i mange fine farger som jeg har pyntet med filtsommerfugler. Pottene har jeg pakket inn i aluminiumsfolie så de skal se litt finere ut :)






torsdag 11. mars 2010

Trygve Hegnar i lys av Newtons 3. lov

Det er mange meninger om- og mange måter å se den økonomiske journalisten og samfunnskritikeren Trygve Hegnar på. Jeg vil selv påstå at det rår liten tvil om at denne personen er en liten fargeklatt i norsk medieverden (i alle fall synes jeg det). Av og til synes jeg faktisk han setter like mye farge på det norske mediebildet som Silvio Berlusconi er i stand til å sette på det europeiske mediebildet (og det sier jo sitt...).

For noe siden slo det meg faktisk at Trygve Hegnar er et glitrende eksempel på Newtons 3. lov - som vi alle vet sier denne loven at "...for enver kraft (mot et legeme) er det en tilsvarende og motsatt kraft rettet fra legemet" altsa det vi alle kjenner som aksjon-reaksjon prinsippet. I medieverden oversettes dette på følgende måte: Man slenger noe ut, og man får en heftig reaksjon tilbake, litt sånn "som man roper i jungelen får man svar" (gammelt jungelordtak av Fantomet).

Hegnar er en av profilene innenfor den økonomiske mediverdenen her til lands. Han er grunnlegger, redaktør og eier av både Kapital og Finansavisen. Han regnes samtidig som en av Norges rikeste menn med en formue på cirka 3.2 milliard (i 2007 og nei, det skal faktisk ikke stå millioner). Men det som stort sett forårsaker blæst rundt denne fargerike og sterke personligheten er hans politiske synspunkter. Nå er det sånn at han kan egentlig ikke plasseres i noen politisk bås, men han prater stort sett Rom midt imot (les: AP), og sånt blir det mediedekning av. Et par av hans mest omblåste meninger er naturligvis at han støtter skattelette og ønsker mer privatisering (og kan man vær mer enig????).

Det området Trygve Hegnar derimot best demonstrer Newtons 3. lov er i forbindelse med hans forhold til advokat Per Danielsen (Danielsen på den annen side er ikke i stand til å få Newtons 3. lov til å fungere for seg på helt samme måten - dessverre for han kan man vel kanskje si). Dette noe heftige forholdet kan man spore mange år tilbake i tid og enkelte vil kanskje påstå at de har et visst elsk-hat forhold. Den gjennomgående trenden er at Hegnar avleverer en kraftsalve gjennom sitt blad Kapital, naturligvis rettet mot Danielsen (Les: ...for enhver kraft mot et legeme - i dette tilfellet Danielsen), Danielsen har da svart (Les: ...er det en tilsvarende og motsatt kraft rettet fra legemet) med politianmeldelser, stevninger i 850 siderskategorien (skal det vær så skal det vær!!) og rettssaker, som stort sett havner i Hegnars favør. Dette er en hobby de to har dyrket i flere år, sist januar 2009. Faktisk har jeg lagt merke til at Danielsen har gjort dette til sitt ny-års ritual, begynnende i alle fall i 2007, februar 2008, nytt søksmål i januar 2009 og nå mars 2010 (jepp, det er et klart mønster her, som en rusavhengig må har sitt kick)! I siste tilfellet har Danielsen, bokstavlig talt, børstet støv at straffeloven §430 anno 1958. Han hevder at Hegnar har nektet å trykke et tilsvar Danielsen skrev til Kapital, og at Hegnar dermed driver sensur alla Nord-Korea (jepp, dette er faktisk parallellen Danielsen drar - Kapital´s ytringsfrihetspolitikk = Nord-Koreas politikk for ytringsfrihet). Sist Danielsen prøvde seg på dette gikk det ikke akkurat veien hans. Jeg ser ikke helt for meg at det kommer til å gjøre det denne gangen heller, men alle gode ting er tross alt 3 (eller var det 4...?) og kanskje har Danielsen faktisk lært noe av de forrige søksmålene så han slipper å bli stående som en tosk også denne gangen.

Uansett så er dynamikken disse to kamphanene imellom et glitrende eksempel på hvilke områder Newtons 3. lov kan applikeres, også utenfor fysikkens verden....

For dei som har lyst å lese et av Hegnars saftige motangrep etter avsluttet rettssak i 2008 så finnes det her . Saken og uttalelser fra begge parter i forbindelse med årets søksmål finnes her