Livets små, men dyrebare øyeblikk...

Hverdagen til de aller fleste suser forbi i et tempo som ikke ligner grisen. Om man deler livet med noen eller om man er alene har sjelden noe å si, livet krever sitt uansett, jobb, studier, trening, hobbyer, sosialer aktiviteter, vennskap som skal pleies, familie som skal ha sitt, tiden passerer fortere enn man egentlig klarer å følge med. Det er så jeg av og til lurer på hvorfor tiden har det så travelt. Hva skal den egentlig rekke?? Vel uten å falle i den filosofiske grav, i dag hadde jeg et av de små dyrebare øyeblikkene som gjør livet så innmari verd å leve. På veg fra Trondheim til Vågå kjørte vi i dag over Dovrefjell idet solen stod opp, og hvilket utrolig fantastisk flott skue. Det fantastiske med dette øyeblikket var ikke soloppgangen i seg selv, men det faktum at min kjære hadde tid til å stoppe opp så vi kunne se på mens solen stod opp pluss få tatt noen bilder. Et sånt utrolig deilig lite pusterom i en ellers hektisk hverdag. Et lite øyeblikk hvor det bare er vi to som eksisterer og ingenting annet som jobb, forventninger og mas. Under følger noen bilder fra den fantastiske soloppgangen over Dovrefjell:)

Har fått gulv OG lister på boda...

Jeg og min bedre havldel kom, for nesten et par år siden, på et konsept som vi kaller kvalitetshelg. Dette vil si at vi hver mnd setter av en helg som er HELLIG. Det vil si ingen jobb og et minimum av telefoner. Dette er helger vi skal gjøre noe annet enn det vi normalt sett pleier å ta oss til. Enten så reiser vi vekk, planlegger et spesielt prosjekt eller så er vi bare hjemme og kuler´n. Denne månedens kvalitetshelg har vi satt av til å komme oss litt videre på oppussingsprojektet vårt i kjeller´n. I lenger tid har prosjektet "ny bod" stått på vent, og den har formelig skreket etter å motta sitt nye gulv (som undertegnede kapitulerte ovenfor for noen uker siden). Min egen personlige super-handyman;) har denne helgen tatt oppgaven sin svært så seriøst og boden har omsider fått både gulv og lister!! Jett om noen er fornøyd!!!

Sånn såg det altså ut ferdigmalt, men uten gulv og lister....og på bildene under er boden ferdig utstyrt med begge deler. Nå venter en tur til Ikea for å shoppe det vi trenger av hyller etc etc for å innrede den nye, superfine boden vår:)))

Og her e handyman´min i aksjon med både gulvlegging og listing ;)))

Jordskjelvet på Haiti gjennom en Predikants øyne

12 januar ble Haiti rammet av jordskjelv. Dette er naturligvis en tragedie som har rammet et allerede dårlig stilt land nokså hardt og nådeløst, og det er den største selvfølge av verdenssamfunnet viser solidaritet og hjelper til både med penger, medisiner, mat og mennesklige ressurser. De aller fleste av oss har jo en viss forståelse for hvordan jordskjelv oppstår. Vi har alle slete oss gjennom dørgandes kjedlige geografitimer og lært om slike ting som kontinentalplater og hva som skjer når disse massive platene finner ut at de ikke er komfortable der som de befinner seg, og når de bestemmer seg for å flytte litt på seg. Det er en gang sånn at disse kontinentalplatene ikke har all verden med plass å boltre seg på, og når en plate da forflytter seg gnisser denne imot den nærliggende platen og et jordskjelv oppstår (veldig enkelt forklart naturligvis). De fleste av oss oppegående mennesker forstår at dette er sånt som forekommer på lik linje med andre naturfenomen som tsunamier, orkaner, vulkanutbrudd og snøstormer. Det er rett og slett bare sånn naturen er skrudd sammen og fungerer. Men, og her er et stort men, det finnes faktisk mennesker der ute i den store vide verden som hevder at denne typen hendelser ikke "bare forekommer" av seg selv. Det MÅ ligge noe større bak. Denne typen mennesker kalles Predikanter og reint geografisk så er de å finne på den kristne konservative høyrefløyen i USA, naturligvis! En av de mest fremtredende personlighetene innenfor denne "subrasen" om vi nå kan ta oss den frihet å kalle de det, heter Pat Robertson. Denne litt spesielle personligheten kunne før helgen, i sitt TV-show, opplyse den så langt uopplyste menneskeheten om at jordskjelvet på Haiti faktisk hadde sitt opphav i en gammel pakt som innbyggerne på Haiti inngikk med djevelen en gang i begynnelsen av 1800-tallet. Menneskene på Haiti hadde på denne tiden vent seg mot djevelen for å søke hjelp da de skulle gjøre opprør mot sine koloniherrer (franskmennene). Gud har med andre ord sittet å tenkt og fundert i maaaaange år, sånn ca 200, på hvordan han skulle straffe de utro Haitianerne. Omsider fant han da en passende måte, et MASSIVT jordskjelv. At ingen av oss andre såg dette med en gang er nesten litt forbi meg...Det er jo så opplagt nå når Pat Robertson har artikulert det, og også jeg har fått muligheten til å se eventet gjennom de "spesielle overnaturlige linsene aka Guds Straff".

Man kan vel egentlig ikke gjøre så mye annet enn å konstatere at det finnes mange typer mennesker der ute, men heldigvis er ikke disse spesielle, ikke-solidariske vesnene i flertall. Majoriteten av oss er fortsatt i stand til å oppfatte denne typen hendelser som et sørgelig faktum av naturen, finne frem til det gode i oss og by på den overfloden som vi nyter i vårt daglige virke.

Mitt første oppussingsprosjekt

Mitt aller, aller første oppussingsprosjekt var faktisk ikke noen (det ene) rom i huset mitt. Det var et gammelt pultbord (eller hva jeg nå enn skal kalle det) som jeg fant i kjelleren til min bedre halvdel når vi drev og forberedte oss til å flytte. Det skulle vise seg å ha hatt en fortid som malebord så utgangspunktet var ikke akkurat det aller beste, som bilda kan foreslå.

Men, med litt iherdig innsats, mye sliping og en god porsjon maling så blei resultatet slett ikke så verst...faktisk blei e nesten litt stolt av det fiiiiine nye møbelet mitt (som alle no snubla over i det dei kommer inn døra mi:)) )

No også som jobbsøker...

Vel da er jeg blant de veldi, veldig mange som søker på jobb. Og nå når jeg befinner meg på dette stadiet i livet så har det slått meg at skole er behagelig. Veldig behagelig faktisk. Det er noen som har bestemt hva man skal bruke dagene sine på, hva man skal lese, hva man skal lære, hva man skal fremføre hvordan man skal prestere også betaler selvfølgelig staten for hele herligheten. Man kan ta noen strøjobber vedsiden av studiet for å raske inn litt ekstra cash, og det hele er nokså bekymringsløst. En har gjerne en tendens til å klage litt som student, man har dårlig råd, en disponerer ikke 100% over egen tid, det er urettferdig sensur, altfor høye krav og sa jeg dårlig råd???? Vel newsflash, det blir ikke noe bedre. Faktisk skal det hele bli veldi mye verre før det blir noe i nærheten av et hakk bedre, med mindre man tar siv.ing. studiet naturligvis har og jobben linet opp allerede etter første uken første året. Men dette er en tilværelse forunt de aller fleste av oss.

Så når man står det da, så lykkelig (uvitende) med diplomet i hånden og omsider er ferdig som student, vet man egentlig hva som venter??? Jeg vil hevde at de aller færreste har noe som helst clue om hva de går i møte... Om de syntes livet var økonomisk tøft som student, hva kan man da kalle en tilværelse uten de 6500 sikre kronene fra lånekassen (faktisk er det sånn at Lånekassen nå peser deg ned i nakken og skal ha tilbake for alle årene som din hovedsponsor) og bare har en strøjobb å livnære deg på???

Vel, da må man til som jobbsøker....Tråle aviser, jobbnorge og finn.no hver eneste dag for å se om det er NOEN der ute som kan være interessert i å betale for din hardt tilkjempede (muligens sære) kompetanse. Hvis man da er så heldig å finne noe som befinner seg i nabolaget til den utdannelsen man har tatt så er det selvfølgelig det evige søknadspeset. Hvordan skriver man egentlig en god søknad?? For tross alt så skal søknaden besvare utslysningsteksten (et godt triks er å bruke de eksakta uttrykkene som er i utlysningsteksten - ingen grunn til å finne opp hjulet på nytt), den skal selge deg inn på et intervju og den skal stikke seg ut i mengden så du er den av ALLE som blir kalt inn. Enkelt? Så absolutt IKKE! Man skal tross alt skrive en del søknader, med mindre man er et naturtalent, før man klarer å treffe en innertier.

Før eller siden kommer altsa dagen når en mottar den første intervju telefonen. Juhuuu!!! DA er det vel bare å cruise inn og lande jobben? Feil igjen, da skal man forberede seg på alle de nødvendige, unødvendige, vanskelige og skumle spørsmålene som en faktisk kan få under denne lille "spørretimen". "Nevn 3 positive sider ved deg selv", "nevn 3 negative sider ved deg selv", "hva kan du bidra med til vår organisasjon", "hvorfor skal vi ansette deg av alle", ja de fortsetter i det uendelige....man kan jo bare håpe at en til slutt treffer på noe av alt dette...

Jeg sliter og peser i alle fall over alle mine jobbsøknader, og håper at jeg før eller siden skal være så heldig og bli kalt inn på intervju. Når den dagen kommer skal jeg begynne å håpe på at jeg før eller siden er så heldig å bli tilbydd en jobb...muligens er løsningen på det hele rett og slett å skape sin egen arbeidsplass...

Men for dei som ikke sitter med en liten gründer i magen, har beina godt planta på planeten virkeligheten, og faktisk må ut på det overopphetede jobbmarkedet så finnes det hjelp!! Det er MANGE gode ressurser på nett, og en av dei er

Jobbsøkerskolen til studenttorget, der er det også en god del artikler på hvordan skrive en god CV, hvordan forberede seg til intervjuet etc etc....

Monogram Thea og Aleksander

Har sittet og kikket litt på nettet etter noe i dag, men endte som vanlig opp med å finne noe helt annet...Oppdaget hvordan man kunne lage monogrammer selv og har nå kastet vekk de siste to timene på å lage monogram til tantebarna mine. Helt og holdent ukonstruktivt, men veldig morro!!! Kanskje kan jeg til og med få brukt de til noe en dag....I alle fall resultatet kan sees under :))

Dei første sy-prosjekta...

Ja, da har jeg for alvor prøvekjørt symaskina mi....For et par dager siden sydde jeg en liten veske/cover til mobiltelefonen, dette var egentlig bare for å teste maskina litt, da jeg hadde lite stoff og ingen mønster. Resultatet ble no som det ble....en prøvelapp....

Siden dette var superarti hadde jeg meg en tur på Stoff&Stil igjen i går og kjøpte meg en del mønster og litt forskjellig stoff. Har sydd en veske og en pose til å ha alle stoffrestene mine i. Er superfornøyd med det ferdige resultatet og syntes det var kjempemorro å få til dette så bra:))) Her er bilder av produksjonen min for de siste to dagene...:)

Vinterfotografering

Temperaturene her i trønderhovedstaden har den siste tiden vært kriminelt lav, noe som har resultert i at jeg har vært alt for lite ute. Jeg fryser stort sett på -2 grader så -20 blir litt i heftigste laget for min del. I dag har det derimot vært så utrolig fint vær, kaldt riktignok, under -10, men jeg fant ut at jeg skulle ta med meg kameraet mitt ut en tur og forevige denne fantastiske dagen. Turen gikk til Tillermarka og her er noen av bildene jeg tok:)

Gulvlegging er nok ikke noe for denne damen nei!!

Vi begynte for en tid siden (i kjent eventyrstil) på et lite oppussingsprosjekt á 2 boder i kjelleren. Det som skal bli bod har lenge stått ferdig malt (både tak og vegger) og mangler egentlig bare gulv og lister. Listene har jeg ordnet for en liten tid tilbake (ikke så lenge som boden har stått gulvklart riktignok, men dog), og de ble riktig så bra! Jeg lakket de først med lakkbeis i Mahogny og deretter lakket jeg de med halvklar lakk 1 strøk.

I dag følte jeg derfor det var på tide at det gulvlause rommet ble tildelt sitt tiltenkte lyse og lekre Alloc gulv. Det står jo så fint på esken de kommer i "Simply place, click and lock". Vel, så langt alt bra. Det første man skal gjøre er å støvsuge og fjerne alle ujevnheter i gulvet (dette fikk jeg fint til, naturligvis), deretter skal man legge underlaget til gulvet, noe hvitt skumgummigreier, denne damen var ikke, og jeg gjentar ikke i stand til å få målet på denne skumgreia riktig en gang. Deretter er det bare å fyre løs med Alloc. Vel nå er det en gang sånn at lengden på rommet som skal bli gulvlagt er ca 2 lengder Alloc langt. Dette hadde kunnet gått relativt greit hadde det ikke vært for min kjære svoger som hevder at det blir litt corny med skøyten på samme plass tvers over rommet. Jeg for min del føler på nåværende tidspunkt at dette er svært uproblematisk!! MEN, jeg må jo nesten gjør som jeg får beskjed om fra øverste hold, dermed må jeg altsa sage opp fjølene. For min del vitner dette om altfor mye ekstra arbeid som dessuten komplikerer operasjonen betraktelig. Faktisk blir det så komplisert at jeg blir irritert, og ikke får til! Eller, retter sagt, jeg mister tolmodigheten (som jo visstnok noen hevder er en dyd, men det blåser jeg i nå...) og kaster prosjektet vegg imellom...rent verbalt naturligvis. Ergo, gulvlegging er ikke noe for meg, og jeg venter derfor tolmodig på at min kjære ektemann skal komme hjem og oppdage behovet for gulv....Kanskje, bare kanskje hjelper det hvis jeg drar en "Gud" og sier "bli gulv".....

Om banker, sparing og sunnmøringer og sånn....

Forleden dag kunne en nær kjent av meg informere meg om at Sunnmøringer går så til de grader på sparebluss at selv hjertet vårt bare banker annenhver gang for ikke å slite seg ut! Dette er det visst økonomi i så det holder da blodet går saktere rundt så kroppen får ekstra god tid til å plukke opp alt den trenger av næringsstoff og oksygen fra blodet, noe som igjen betyr at vi visstnok ikke trenger å spise så mye. Ja, du skal se at det til og med kan gjøre noe for klimakrisen da vi sunnmøringer ikke puster ut like mye Co2 som alle dere andre gjør...

Fra spøk til alvor, det å være sunnmøring har faktisk sine fordeler. Man har en medfødt og absolutt tvers-igjennom-sunn interesse for alt som heter banker, sparing, renter, artikler som omhandler de tidligere nevnte og så videre. Det er da derfor jeg nå kan meddele alle mine medmennesker det sikkert sjokkerende budskapet at det er STOR!! forskjell på bankene (jada, jeg vet at alle medier til stadighet påpeker dette, men det er faktisk noe i det...). Jeg har for eksempel lenge spart BSU, og nå nylig fant jeg ut at lokalbanken min (Ørskog Sparebank) faktisk ligger på 3 plass i landet over de beste bankene for BSU sparing, med en rente på over 4% på innskudd. Jeg har også oppdaget at Landkreditt bank gir 2.35% rente på sparekontoer mot usle 0.6% i DNB nor (bare sånn til ettertanke). Og til slutt har jeg tenkt å komme med en sjokkavsløring (ja, det kom i alle fall som et sjokk for meg til tross for mine skarve 26 år) om IPS, som for de uinnvidde står for Individuell Pensjon Sparing. De fleste banker annonserte heftig for sitt tilbud IPS, hvor man kan spare 15000 i året og dermed få et skattefratrekk på 4200 kr (dette er forøvrig bedre enn BSU hvor man kan spare 20000 i året, men "bare" får 4000 i skattefratrekk). Jeg såg på dette som en gyllen mulighet til å øke fratrekket mitt ytterligere så jeg kunne få igjen ENDA mer på skatten i mai. Det skulle faktisk vise seg at de banker/forsikringsselskaper som forvalter pengene dine ved IPS tar seg GODT betalt for dette - ingen overraskelse sier du? Neivel, men la meg da få fortelle deg dette, enkelte tar seg faktisk så godt betalt for den tjenesten de gjør, at du ikke en gang får EI!!! krone i rente på et helt år på dine oppsparte midler. Noe og tenke over!! I tillegg må man skatte av sine egne sparemidler når man begynner å få de utbetalt igjen ved fylte 67. Til slutt, som kronen på verket skal det også informeres om at det hele munner ut i politikk. Det vil si at ved et regjeringsskifte eventuelt høytrykk i nåværende regjering kan bli totalomvending så alle fordeler blir inndradd (ingen skattefratrekk) og man bare sitter igjen med bakdelene (pengene låst til man fyller 67 og man må skatte av sine egne midler ved utbetalinger etter gitte alder).

I så måte kan jeg komme med et annet råd for de som vil begynne å spare til pensjonsalderen (og den kommer for oss alle!!!), fond skal på lang sikt være det som er mest lønnsomt (og jo før man begynner jo bedre er det), bare husk å gjør research´en din så du ikke ender opp med en fondsforvalter som lopper deg!!

Å du lurer kanskje på om jeg har begynt IPS for å få trekke av 8200 på skatten min i år?? NEI, jeg har nok ikke det. Den fornøyelsen har jeg ingen planer om å gi verken AP(e) eller de blodsugende snyltedyrene av noen banker/forsikringsselskap!!

For de som ønsker å fordype seg i dette svært så fengende og interessante materialet kan jeg anbefale følgende nettsider:

DinSide Artikkel Ligg unna bankene

DinSide Artikkel Start sparingen nå

Ellers er finansportalen en ypperlig ressurs for oversikter på banker, renter etc etc....

Ny inspirasjon!

Da jeg i disse dager går en sikker halvårsperiode som arbeidsenke i møte, har jeg bestemt meg for å forsøke og gjenoppta mitt sosiale liv. Jeg tok meg derfor en tur bort til min gode venninne Line i går kveld. Da også hun finner diverse håndarbeid og kreative utfoldelser underholdende fikk jeg også plukket opp litt ny inspirasjon i går. Siden jeg har fått meg symaskin driver jeg og samler inn symønster så jeg kan sy litt småtteri uten å blakke meg totalt på mønster på stoff&stil. Fikk låne en hel masse blader av sorten "Kreative Kvinner". Et fantastisk blad med et variert innhold for kreative sjeler i de 1000 hjem. Det inneholdt alt fra symønster og hekleoppskrifter til hageideer og temabursdager for barn - et vidt spekter med andre ord. Bladet er opprinnelig dansk og kan leses gratis på nettet på følgende nettside for de som er interessert:

http://www.eblade.dk/magasin/300/kreative_kvinder.aspx

I tillegg fant jeg en dansk nettside som selger mye fint, fargerikt og litt utenom det vanlige av stoff. Sjekk ut nettsiden deres på linken nedenfor:

Malika og Rosa

Det vil forhåpentligvis i tiden fremover komme noen innlegg med kreativ inspirasjon som en følge av min nyervervede inspirasjonskilde!

Om Afghanistans ENE gris...

Ja, dette lille innlegget har jeg faktisk tenkt å vie en gris. Afghanistan, landet på 652 230 kvadratkm og med 28.396 millioner innbyggere bestemte seg for noen år siden og utvide sitt kulturelle mangfold og akseptere en gris i gave fra Kina. Jeg sier utvide sitt kulturelle mangfold her for det er nå en gang sånn at Afghanistan har 1, ja du leste riktig EN!! gris - i HELE landet...Denne grisen holder for tiden hus i dyrehagen i Kabul og har de siste månedene forårsaket litt av en commotion i landet, noe som har gitt dyrehagen litt hodepine. Denne dyrehagen kan neppe sammenlignes med noe av vestlig standard, men har gjennomsnittlig 10.000 besøkende per helg. Og da sier det seg selv, at når så mange legger veien innom dyrehagen for å sjekke ut de svært så eksotiske dyrene (grisen) som befinner seg der, og dette eksotiske dyret (fortsatt grisen) har fått rykte på seg for å spre skumle bakterier (også kjent som H1N1), som legger hele den vestlige, griseetende delen av verden brakk DA må det handles!! For det er jo opplagt at denne ene grisen i dyrehagen i Kabul kan forårsake en pandemi utenom det vanlige i Afghanistan...alle ser den regner jeg med....Så desperate tider, krever desperate handlinger. Grisen pleide i sine glansdager (før den ble et smittebefengt skadedyr) å vandre fritt blant andre dyr som geiter etc i dyrehagen. Disse glade dager har nå fått en brå slutt, da den stakkars grisen har vært nødt å gå i isolat....hva gjør man ikke for å spare 28 millioner mennesker for den grusomme sjuka denne grisen potensielt hadde kunnet påført dem.....

Kanskje skulle vi her i den brakklagte, døde vesten søkt politisk asyl for grisen...Det ser for meg ut som den har et godt grunnlag for å få dette innvilget!

Jula er over og det nye året er godt igang:)

Ja, da var enda en julehøytid bak oss, og i år var første gangen i mitt 26 årige liv jeg ikke tilbrakte julen hjemme hos mamma og pappa. En noe annerledes opplevelse var det i alle fall. Vi kom hjem fra brylupsreise 18 desember og frem til vi reiste til Vågå for julefeiring gikk dagene med til å terrorisere SAS som hadde mistet kofferten min. Dette hadde ikke vært noen krise hadde det ikke vært for at kofferten min inneholdt alle julegaver til småttisene. Ergo KRISE!!! 21 desember forlot vi Trondheim for julefeiring i Vågå. Mamma og pappa kom på besøk til Vicky den 22. så da spiste vi koselig lunsj sammen, såg julefilm og kom i rette julestemninga.

Lillejulaften kom Vicky, Uno og barna opp på gården og hjalp til med pynting av juletre. Vicky og Rebecca var svært så engasjert i oppgava, faktisk var Vicky så inni det hele at hun mer eller mindre måtte draes ut av huset for å blir med ned igjen til Vågå.

På kvelden reiste jeg og Espen til Otta for å hente kofferten min og gleden var stor når vi fikk hjem det lenge tapte "barnet" med julegaver og julestrømpe. Jeg og Espen var travelt opptatt med nisseverksted, og godt forbi midnatt var det julestrømper klare for både store og små barn :)

24 Desmeber, den store dagen, spesielt for små veldig engasjerte barn:))) Vi var oppe tidlig og det var en spent 6-åring som ventet oss. Hun hadde oppdaget julestrømpa si og etter frokost var det tid for å åpne gaver som ble funnet i strømpa. Rebecca fikk masse spennende som vi hadde kjøpt på tur, bl. a. kopp med navnet på, glass med morsomt sugerør fra Disneybutikken, t-skjorte fra Mexico, smykkeskrin og snop. De litt større barna fikk også julestrømpe med spennende innhold som iPod, ny klokke, snop, bok, nøkkelring, handlenett og boxer.

Når julestrømpene var åpnet var det tid for tegnefilmer og 3 nøtter til Askepott. Når det var slutt reiste jeg ned til Vågå og hentet Vicky og barna, og så var det til for grøt med mandel i. Vinneren av årets marsipangris var Espen:) Så var det tid for Aleksander og Rebecca å sette ut grøt til nissen. En viktig oppgave de to små tok svært så seriøst.

Etter julemiddagen var det omsider tid for gaveåpning. Det var to små, spente og utålmodige sjeler som tok imot julenissen. Aleksander var litt skeptisk, men når nissen drog frem en pakke var han ikke sen å be.

Rebecca fikk lese opp alle julegavene, med litt assistanse, og alle fikk mye fint. Jeg og Espen fikk bl.a. sølvtøy, symaskin og sengesett, alt like velkomment. Rebecca fikk seg mye nye klær, perler til å lage smykker av, spill og mer. Aleksander sin mest populære gave var en stor brannbil fra superonkel på Sunnmøre. Den laget mange spennende lyder, og hadde masse fint blinkende lys. 2. juledag satte vi nesen nordover igjen siden det var på tide finne veien tilbake til jobb etter nesten en mnd fri. Rebecca var med til Trondheim noen dager og koset seg stort sammen med noen venninner fra nabolaget. Nyttår feiret jeg og Espen alene her i Trondheim. Vi hadde oss en tur på kino og såg Avatar (strålende film!!) og på kvelden spiste vi en kanon-kalkunmiddag. Husets frue er i aller høyeste grad en habil kalkunsteiker!! Resten av kvelden tilbrakte vi i sofaen med film og is. Og rakettene, vel de fikk vi med oss fra vinduet på stua - som de "pensjonistene" vi er.

Alt i alt har vi hatt en veldig koselig høytid, nyttårsforsettene sparer vi til en senere anledning og dermed gjenstår det bare for meg å si GODT NYTT ÅR!!! :))

Bryllupsbilder:)

I dag var dagen da bryllupsbildene våre omsider skulle finne veien opp på veggen i stua. Planleggingen har foregått over lenger tid og vi bestilte for noen mnd siden et hovedbilde på lerret og en hel masse mindre bilder som skulle ramme inn hovedbildet. I lenger tid har det nå lagt en stabel med innrammede bilder på stuebordet. De har tatt opp alt for mye plass og forårsaket en hel masse frustrasjon hos husets frue. Vel not anymore! I dag gikk mannen min til verks og fikk smekket opp alt sammen, og resultatet ble riktig så bra også:)