onsdag 28. april 2010

Lest we forget!!

Udødelige ord av Rudyard Kipling anno 1897, og vi har alle hørt de. Atter en gang synes jeg disse ordene gjør seg gjeldene, og selvfølgelig med Holocaust i tankene.
VG kan i dag melde om at Heinrich Himmlers SS-hovedkvarter Wewelsburg er blitt pusset opp for 60 millioner kroner og vil gjenoppstå fra asken som museum. VG forholder seg, utrolig nok, relativt neutral til det hele. De har derimot valgt å referer til britiske mediers holdning til saken, holdninger som er langt hissigere enn de VG fremviser. The Sun hevder at museumet er ment som en hyllest til Nazi-Tysklands ondskap og frykter at dette vil bli et pilgrimsmål for høyreekstreme. I henhold til VG er flere museer med samme tema under planlegging i Tyskland, blant annet skal det gamle GESTAPO (Geheimliche Stats Polizei) hovedkvarteret gjøres om til museum for det hemmelige politiet.
Personlig evner jeg ikke helt å se det raseriet som koker i England rundt denne saken. Man har jo utallige museer og minnesmerker over hele verden som skal hjelpe oss å huske de grusomhetene som fant sted i de kalde årene 2. verdenskrig varte. I forhold til den frykten The Sun "liksom" presenterer med at Wewelsburg skal bli "pilgrimsmål" så synes jeg dette er noe over kanten. Høyreekstreme hadde kunnet velge seg et hvilket som helst annet museum, som Auschwitz for eksempel, til samme formål. Det er dessuten ikke i tyske myndigheters interesse at de skal få denne typen stempel på seg, de vil nok ganske sikkert gjøre sitt ytterste for å komme noe slikt til livs. Snarere synes jeg det er prisverdig av tyske myndigheter og omsider inne hvilken rolle de spilte i 2. verdenskrigs grusomheter, og gjennom oppussing og utstilling av diverse bygg som var benyttet på denne tiden, gjøre tyske grusomheter tilgjengelig for publikum. Jeg synes snarere det ligger noe ydmykt og nesten sørgmodig over disse museene. De er ikke ment å være et tegn på verdensherredømme eller overlegenhet, for ALLE vet at Tyskland tapte krigen, også Tyskland vet dette. Det de nå forsøker å gjøre er å bidra til at verden husker hva som skjedde. I tillegg bidrar de nok også med en del verdifulle opplysninger om hva som foregikk innenfor de tyske landegrensene under 2. verdenskrig, de vil derfor også bidra med kunnskap, og det er ingenting som er viktigere enn nettopp kunnskap.

Flere store byer i verden, som ikke nødvendigvis var direkte involvert i 2. verdenskrig og jødeforfølgelsen, har likevel reist forskjellige minnesmerker, både for å utvide vår kunnskap og for at vi skal "huske" og huske. Et av de minnesmerkene jeg selv har besøkt ligger i Miami. Besøket til dette minnesmerket var for meg en sterk opplevelse, Holocaust er ikke noe jeg selv har et veldig personlig forhold til. Jeg vet det har skjedd, sånn ca hvordan og ikke minst når og hvor, men utover det har jeg ikke så mange personlige og følelsesmessige knytninger til det. Ved besøket til dette minnesmerket var det likevel noe som grep meg, muligens var det alle "menneskene" uten øyne, muligens var det alle bildene fra forskjellige konsentrasjonsleirer, kanskje var det alle navnene til de omkomne menneskene som var gravert i stein, og kanskje var det den totale opplevelsen. Uansett så gikk jeg derifra med et vell av følelser, ikke minst den som fortalte meg hvor viktig det var at vi aldri glemmer hva som skjedde, for tross alt det var ikke "bare jøder" som omkom - de var også mennesker.


På bakgrunn av dette vil jeg si at det arbeidet tyske myndigheter gjør, når de velger å pusse opp og gjøre forskjellige arnesteder for tysk nazisme tilgjengelig for allmennheten, faktisk er veldig VIKTIG!! Mediene og da spesielt de store og innflytelsesrike bør holde seg for god for den typen nedlatende kritikk som for eksempel The Sun velger og presentere i forbindelse med offentliggjøringen av Wewelsburg Museum. Snarere burde de sett den samfunnsmessige viktigheten av disse museene, omfavnet de og presentert de for hva de er og ikke hva de potensielt kan bli for enkelte uønskede grupperinger i samfunnet!!!



Til slutt vil jeg dele denne teksten fra en salme ved Holocaust Memorial Miami.


Hymn of the Partisans

Never say this is the final road for you
though leadened skies may cover over
days of blue.
As the hour that we longed for is
so near,
our steps beat out the message - we
are here!

From lands so green with palms
to lands all white with snow.
We shall be coming with our anguish
and our woe,
and where a spurt of our blood fell
to the earth,
there our courage and spirit have
rebirth.

The early morning sun will brighten
our day,
and yesterday with our foe will fade
away,
but if the sun delays and in the east
remains -
this song as a password generations
maintain

This song was written with our blood and
not with lead,
it´s not a little tune birds sing
overhead,
this song a people sang amid
collapsing walls,
with grenades in hands they heeded
to the call

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar