Sosial kontortid

I et dagens samfunn, som ikke bare forventer, men KREVER at vi til enhver tid er tilgjengelig på telefon, mail, facebook, msn osv osv, burde vi innført "sosial kontortid"?

Det er ingen tvil om at mennesket er et sosialt vesen og har behov for annen mennesklig kontakt, noen å samtale med og tilbringe tid med. Det er helt klart kjempekoselig med lange telefonsamtaler, kafebesøk, byturer, treningsøkter og spaserturer sammen med gode venner, men det er strengt tatt ikke nødvendig å være tilgjengelig HELE tiden.

De aller fleste av oss har også godt av å tilbringe litt tid i ensomhet, hvor vi kan komme i kontakt med oss selv, få puste litt rolig og kjenne hvordan kroppen og vårt indre vesen har det, og ikke minst, hvorvidt disse to henger sammen. Det kan jo absolutt forekomme at kroppen ligger et hestehode foran "resten av oss" og at en på den måten kan føle seg litt delt. Noe som igjen kan medføre at vi blir mye fortere stresset, sliten og sårbar for påkjenninger. I tillegg er det jo mange av oss som deler livet med noen, og denne "noen" vil som oftest også ha litt av tiden vår. Eller, strengt tatt bør "noen" få mer enn bare litt, men hvordan fordeler man sin tilgjengelige tid noenlunde rettferdig for alle de som vil ha en bit av den - og oss? Det er her mitt nyoppfunne konsepte "sosial kontortid" kommer inn i bildet.

Vår sosiale kontortid kan vi flytte til når tid som helst i døgnet som passer oss best, og den kan vare så lenge som vi finner det nødvendig eller som vi faktisk har tid til. Dette blir da den tiden i løpet av døgnet vi gjør oss tilgjengelig for andre.

Det viktigste er at ens grunnleggende behov er dekt (f.eks. søvn, mat, jobb), og at der er et tidsintervall hvor en har mulighet til å være tilgjengelig.

Selv har jeg en generell sosial kontortid fra 09.30 til 16.00. Da har jeg i alle fall fått kommet meg ut av sengen, spist frokost og nesten kommet meg gjennom avisen (på en fridag naturligvis). Dette er tidsintervallet jeg prioriterer å ringe min familie, foreldre, søsken og eventuelle andre telefoner jeg bør ta den dagen. Det er også i denne tiden jeg foretrekker å sende ut sms for å koordinerer og planlegge mitt sosiale liv. Kafebesøk, felles treningsøkter og byturer synes jeg også er greit å legge til denne tiden. Middagsbesøk, turer ut på byen og kino sammen med venner passer selvfølgelig best på kveldstid, men mobilbruk er en nedprioritert sak på denne tiden av døgnet.

Sosial kontortid skal selvfølgelig passe inn i et profesjonelt liv også. Det betyr jo at en ikke kan sitte og ta store mengder personlige telefoner i arbeidstiden, en tid som ofte sammenfaller med min personlige «kontortid», og det er da her offentlig transport blir en hendig sak. Jeg er av de som velger å benytte meg av busstilbudet i Trondheim og på den måten har jeg som oftest 1 til 2 timer til rådighet hver dag hvor jeg kan besvare sms og ta eventuelle telefonsamtaler som har kommet inn mens jeg har vært på jobb. Uavhengig av om jeg har vært på arbeid eller ikke pleier jeg derfor å avslutte min «sosiale kontortid» idet jeg går inn døren hjemme eventuelt klokken 16.00. Den eneste jeg da er tilgjengelig for er egentlig mannen min, og eventuelle sosiale eventer vi har planlagt sammen eller med vennepar.

Jeg har kommet til at dette er en strålende fin måte og få litt balanse inn i hverdagen, og det er noe som fungerer veldig godt for meg. På kvelden når jeg og mannen min er hjemme sammen sitter jeg så godt som aldri på facebook, sjekker mailen eller prater i telefon med andre. Dette har jeg gjort fra med i min «sosiale kontortid», og jeg har da resten av dagen til rådighet til min kjære :)