Vel da er jeg blant de veldi, veldig mange som søker på jobb. Og nå når jeg befinner meg på dette stadiet i livet så har det slått meg at skole er behagelig. Veldig behagelig faktisk. Det er noen som har bestemt hva man skal bruke dagene sine på, hva man skal lese, hva man skal lære, hva man skal fremføre hvordan man skal prestere også betaler selvfølgelig staten for hele herligheten. Man kan ta noen strøjobber vedsiden av studiet for å raske inn litt ekstra cash, og det hele er nokså bekymringsløst. En har gjerne en tendens til å klage litt som student, man har dårlig råd, en disponerer ikke 100% over egen tid, det er urettferdig sensur, altfor høye krav og sa jeg dårlig råd???? Vel newsflash, det blir ikke noe bedre. Faktisk skal det hele bli veldi mye verre før det blir noe i nærheten av et hakk bedre, med mindre man tar siv.ing. studiet naturligvis har og jobben linet opp allerede etter første uken første året. Men dette er en tilværelse forunt de aller fleste av oss.
Så når man står det da, så lykkelig (uvitende) med diplomet i hånden og omsider er ferdig som student, vet man egentlig hva som venter??? Jeg vil hevde at de aller færreste har noe som helst clue om hva de går i møte... Om de syntes livet var økonomisk tøft som student, hva kan man da kalle en tilværelse uten de 6500 sikre kronene fra lånekassen (faktisk er det sånn at Lånekassen nå peser deg ned i nakken og skal ha tilbake for alle årene som din hovedsponsor) og bare har en strøjobb å livnære deg på???
Vel, da må man til som jobbsøker....Tråle aviser, jobbnorge og finn.no hver eneste dag for å se om det er NOEN der ute som kan være interessert i å betale for din hardt tilkjempede (muligens sære) kompetanse. Hvis man da er så heldig å finne noe som befinner seg i nabolaget til den utdannelsen man har tatt så er det selvfølgelig det evige søknadspeset. Hvordan skriver man egentlig en god søknad?? For tross alt så skal søknaden besvare utslysningsteksten (et godt triks er å bruke de eksakta uttrykkene som er i utlysningsteksten - ingen grunn til å finne opp hjulet på nytt), den skal selge deg inn på et intervju og den skal stikke seg ut i mengden så du er den av ALLE som blir kalt inn. Enkelt? Så absolutt IKKE! Man skal tross alt skrive en del søknader, med mindre man er et naturtalent, før man klarer å treffe en innertier.
Før eller siden kommer altsa dagen når en mottar den første intervju telefonen. Juhuuu!!! DA er det vel bare å cruise inn og lande jobben? Feil igjen, da skal man forberede seg på alle de nødvendige, unødvendige, vanskelige og skumle spørsmålene som en faktisk kan få under denne lille "spørretimen". "Nevn 3 positive sider ved deg selv", "nevn 3 negative sider ved deg selv", "hva kan du bidra med til vår organisasjon", "hvorfor skal vi ansette deg av alle", ja de fortsetter i det uendelige....man kan jo bare håpe at en til slutt treffer på noe av alt dette...
Jeg sliter og peser i alle fall over alle mine jobbsøknader, og håper at jeg før eller siden skal være så heldig og bli kalt inn på intervju. Når den dagen kommer skal jeg begynne å håpe på at jeg før eller siden er så heldig å bli tilbydd en jobb...muligens er løsningen på det hele rett og slett å skape sin egen arbeidsplass...
Men for dei som ikke sitter med en liten gründer i magen, har beina godt planta på planeten virkeligheten, og faktisk må ut på det overopphetede jobbmarkedet så finnes det hjelp!! Det er MANGE gode ressurser på nett, og en av dei er
Jobbsøkerskolen til studenttorget, der er det også en god del artikler på hvordan skrive en god CV, hvordan forberede seg til intervjuet etc etc....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar