Lest we forget!!

Udødelige ord av Rudyard Kipling anno 1897, og vi har alle hørt de. Atter en gang synes jeg disse ordene gjør seg gjeldene, og selvfølgelig med Holocaust i tankene.

VG kan i dag melde om at Heinrich Himmlers SS-hovedkvarter Wewelsburg er blitt pusset opp for 60 millioner kroner og vil gjenoppstå fra asken som museum. VG forholder seg, utrolig nok, relativt neutral til det hele. De har derimot valgt å referer til britiske mediers holdning til saken, holdninger som er langt hissigere enn de VG fremviser. The Sun hevder at museumet er ment som en hyllest til Nazi-Tysklands ondskap og frykter at dette vil bli et pilgrimsmål for høyreekstreme. I henhold til VG er flere museer med samme tema under planlegging i Tyskland, blant annet skal det gamle GESTAPO (Geheimliche Stats Polizei) hovedkvarteret gjøres om til museum for det hemmelige politiet.

Personlig evner jeg ikke helt å se det raseriet som koker i England rundt denne saken. Man har jo utallige museer og minnesmerker over hele verden som skal hjelpe oss å huske de grusomhetene som fant sted i de kalde årene 2. verdenskrig varte. I forhold til den frykten The Sun "liksom" presenterer med at Wewelsburg skal bli "pilgrimsmål" så synes jeg dette er noe over kanten. Høyreekstreme hadde kunnet velge seg et hvilket som helst annet museum, som Auschwitz for eksempel, til samme formål. Det er dessuten ikke i tyske myndigheters interesse at de skal få denne typen stempel på seg, de vil nok ganske sikkert gjøre sitt ytterste for å komme noe slikt til livs. Snarere synes jeg det er prisverdig av tyske myndigheter og omsider inne hvilken rolle de spilte i 2. verdenskrigs grusomheter, og gjennom oppussing og utstilling av diverse bygg som var benyttet på denne tiden, gjøre tyske grusomheter tilgjengelig for publikum. Jeg synes snarere det ligger noe ydmykt og nesten sørgmodig over disse museene. De er ikke ment å være et tegn på verdensherredømme eller overlegenhet, for ALLE vet at Tyskland tapte krigen, også Tyskland vet dette. Det de nå forsøker å gjøre er å bidra til at verden husker hva som skjedde. I tillegg bidrar de nok også med en del verdifulle opplysninger om hva som foregikk innenfor de tyske landegrensene under 2. verdenskrig, de vil derfor også bidra med kunnskap, og det er ingenting som er viktigere enn nettopp kunnskap.

Flere store byer i verden, som ikke nødvendigvis var direkte involvert i 2. verdenskrig og jødeforfølgelsen, har likevel reist forskjellige minnesmerker, både for å utvide vår kunnskap og for at vi skal "huske" og huske. Et av de minnesmerkene jeg selv har besøkt ligger i Miami. Besøket til dette minnesmerket var for meg en sterk opplevelse, Holocaust er ikke noe jeg selv har et veldig personlig forhold til. Jeg vet det har skjedd, sånn ca hvordan og ikke minst når og hvor, men utover det har jeg ikke så mange personlige og følelsesmessige knytninger til det. Ved besøket til dette minnesmerket var det likevel noe som grep meg, muligens var det alle "menneskene" uten øyne, muligens var det alle bildene fra forskjellige konsentrasjonsleirer, kanskje var det alle navnene til de omkomne menneskene som var gravert i stein, og kanskje var det den totale opplevelsen. Uansett så gikk jeg derifra med et vell av følelser, ikke minst den som fortalte meg hvor viktig det var at vi aldri glemmer hva som skjedde, for tross alt det var ikke "bare jøder" som omkom - de var også mennesker.

På bakgrunn av dette vil jeg si at det arbeidet tyske myndigheter gjør, når de velger å pusse opp og gjøre forskjellige arnesteder for tysk nazisme tilgjengelig for allmennheten, faktisk er veldig VIKTIG!! Mediene og da spesielt de store og innflytelsesrike bør holde seg for god for den typen nedlatende kritikk som for eksempel The Sun velger og presentere i forbindelse med offentliggjøringen av Wewelsburg Museum. Snarere burde de sett den samfunnsmessige viktigheten av disse museene, omfavnet de og presentert de for hva de er og ikke hva de potensielt kan bli for enkelte uønskede grupperinger i samfunnet!!!

Til slutt vil jeg dele denne teksten fra en salme ved Holocaust Memorial Miami.

Hymn of the Partisans

Never say this is the final road for you

though leadened skies may cover over

days of blue.

As the hour that we longed for is

so near,

our steps beat out the message - we

are here!

From lands so green with palms

to lands all white with snow.

We shall be coming with our anguish

and our woe,

and where a spurt of our blood fell

to the earth,

there our courage and spirit have

rebirth.

The early morning sun will brighten

our day,

and yesterday with our foe will fade

away,

but if the sun delays and in the east

remains -

this song as a password generations

maintain

This song was written with our blood and

not with lead,

it´s not a little tune birds sing

overhead,

this song a people sang amid

collapsing walls,

with grenades in hands they heeded

to the call

Bli en Buzzador:)))

For en tid tilbake oppdaget jeg noe som kalles "Word of Mouth" marketing, og buzzadorer. Det å være en Buzzador innebærer at man får teste produkter som man så leverer inn en rapport på. Forskjellige ting som har vært testet av Buzzadorer er; Hippo barnemat, Kattemat, Bingospill, Forsikring, Klær fra Name it. Hvilke produkter man får tilbud om å teste avhenger av alder, hvilken bosituasjon en har, om en har dyr, hvilke dyr i så fall, barn, interesseområder også videre. Innimellom får en også produkter som en kan dele ut til venner for så å få deres mening i tillegg på produktet. Dette er en kjempespennende måte å drive markedsføring på, og ikke minst veldi kjekt å være en del av da man får tilbud om diverse vareprøver og gaver UTEN å betale for det.

Om du får tilbud om å delta i en kampanje står du fritt til å velge ja eller nei. Dersom du velger å IKKE delta vil ikke det påvirke mulighetene dine til å delta i senere kampanjer.

Hvis DU kunne tenkt deg å bli en Buzzador og få muligheten til å prøve forskjellige produkter helt gratis kan du klikke på den følgende linken

Det kan gå litt trått med å få kampanje tilbud i begynnelsen, men de kommer:))))

Den tia på året igjen...

Den tia på året kommer oftere for enkelte ting enn andre. For nokke måna sia hadde vi "den tia på året" når alle dei som hadde fått dyr i julegave skulle dumpe dei rundt omkring fordi dei ikke gidda å ta seg bryet med å finne en skikkelig løsning for dyret de hadde fått.

For en måneds tid siden begynte en ny tid - paringstiden for kattene. Jeg er vel neppe den eneste som har lagt lange, sene kvelder å hørt på klagesangen til utallige svært paringsjuke og krangleglade hankatter i nabolaget mitt. I og for seg synes jeg at dette er noe slitsomt, men det er jo i kattens natur - som i vår egen, og når eiere glimrer med sitt fravær hva ansvar for sine dyr angår så blir det jo sånn. Verre er det med alle kattungene som begynner å se dagens lys i disse tider. For er det sånn at man ikke evner å se sitt ansvar i forhold til sterilisering av sine hann- og hokatter så evner man i alle fall ikke å ta seg av kattunger!! Og dermed når vi den andre "den tiden på året" perioden. "Den tiden på året" når folk skal kvitte seg med uønskede kattunger (som kommer fordi de ikke har tatt ansvar for katten sin i første omgang). Og virkelig - det er ingen grenser for kreativiteten og hvor hjerteløs enkelte kan være når det kommer til dette punktet.

Et lite utvalg av valgte løsninger fra enkelte av Trondheims beboere:

• Plassere tre nyfødte kattunger i en rød plastboks og plassere de strategisk på en ferist
• Plassere 3 fire uker gamle kattunger i en pappkasse på en skogssti
• Legge kattunger i en plastpose, knyte igjen og kaste de ut gjennom bilen på E6´n
• Legge kattunger i en søppelsekk og hive de i Nidelven
• Ta med seg kattungen på en kjøretur og dumpe den i et høvelig kryss

Jeg lurer da på, er det ingen av disse menneskene som har fått med seg at vi i 2010 og har noe som heter veterinærer? Dette er mennesker med 6 årig utdannelse, som er skikket til å avlive dyr på en human måte, og innenfor lovverket til Kongeriket Norge. Noe svært får av de ansvarlige i de ovennevnte punktene tydeligvisk kan skryte på seg. Naturligvis koster det noen kroner å få dette gjort med noen som er kvalifisert for det, men jeg synes strengt tatt man skal ta seg bryet likevel, og i samme rennet kan de jo ta med seg den voksne katten sin å få den kastrert/sterilisert så slipper man å havne i samme uføret også neste år på denne tiden.

Den neste tydelige perioden av "den tiden på året" kommer om bare noen få måneder, og den sammenfaller da med sommeren og fellesferien. Når "hele" norge stenger sjappa i mange uker og reiser på ferie. Da er det også mange dyr som får lide, for plutselig så ser mange mennesker at de enten må finne noen i sin omgangskrets som kan passe dyret mens de er på ferie, og ikke bare innebærer dette en liten innsats, men det er jo ikke så enkelt å finne noen siden stort sett alle i nabolaget skal på ferie samtidig. Alternativet er å betale noen for å passe dyret, en kennel for eksempel, men da koster det plutselig penger igjen, og det er man jo ikke interessert i å kaste vekk på et usselt og skarve dyr. Er man vel???? Løsningen blir da som tidligere nevnt, søppelsekker, plastposer, pappkasser og dumping i kombinasjon med vann, høyferdsel bilveg, eller øde skogsstier.

Personlig synes jeg at denne typen adferd er forkastelig og demonstrerer et syn på små liv som ikke er helt forenelig hverken med norsk lovverk eller det at vi bor et sivilisert, vestlig samfunn. I år har faktisk Foreningen for Omplassering av Dyr, Dyrevernnemda, Dyrebeskyttelsen Trondheim, Mattilsynet og Trondheim Kommune gått sammen om en kampanje som heter "kastrer katta di" som er ment å redusere antallet uønskede kattunger og hjemløse katter i Trondheim. Dette med uønskede katter er faktisk et relativt enkelt problem å komme til livs, hvis alle som eier en katt kan være sitt ansvar bevisst og ta den lille utgiften det faktisk er - i den store sammenhengen - og kastrere/sterilisere katten(e) sine. Men jeg synes det er forunderlig, hvor fantastisk motstandsdyktig mennesker er i forhold til å IKKE ta inn denne typen informasjon. Det er faktisk rett provoserende for oss som mener at dyr´s liv faktisk har verdi, og for oss som tar ansvar for dyrene våre ved å sterilisere/kastere samt får noen til å passe de for oss når vi skal vekk på ferie!!!

Under følger bilder av siste dagers uheldige små, som har blitt etterlatt i snø og minusgrader for å dø, en relativt kald, lang og pinefull død i Trondheim.

For de som ønsker informasjon om kampanjen "Kastrer katta di" kan klikke på denne linken

eventuelt se reklamesnutten som er laget, kan klikke her

Sosial kontortid

I et dagens samfunn, som ikke bare forventer, men KREVER at vi til enhver tid er tilgjengelig på telefon, mail, facebook, msn osv osv, burde vi innført "sosial kontortid"?

Det er ingen tvil om at mennesket er et sosialt vesen og har behov for annen mennesklig kontakt, noen å samtale med og tilbringe tid med. Det er helt klart kjempekoselig med lange telefonsamtaler, kafebesøk, byturer, treningsøkter og spaserturer sammen med gode venner, men det er strengt tatt ikke nødvendig å være tilgjengelig HELE tiden.

De aller fleste av oss har også godt av å tilbringe litt tid i ensomhet, hvor vi kan komme i kontakt med oss selv, få puste litt rolig og kjenne hvordan kroppen og vårt indre vesen har det, og ikke minst, hvorvidt disse to henger sammen. Det kan jo absolutt forekomme at kroppen ligger et hestehode foran "resten av oss" og at en på den måten kan føle seg litt delt. Noe som igjen kan medføre at vi blir mye fortere stresset, sliten og sårbar for påkjenninger. I tillegg er det jo mange av oss som deler livet med noen, og denne "noen" vil som oftest også ha litt av tiden vår. Eller, strengt tatt bør "noen" få mer enn bare litt, men hvordan fordeler man sin tilgjengelige tid noenlunde rettferdig for alle de som vil ha en bit av den - og oss? Det er her mitt nyoppfunne konsepte "sosial kontortid" kommer inn i bildet.

Vår sosiale kontortid kan vi flytte til når tid som helst i døgnet som passer oss best, og den kan vare så lenge som vi finner det nødvendig eller som vi faktisk har tid til. Dette blir da den tiden i løpet av døgnet vi gjør oss tilgjengelig for andre.

Det viktigste er at ens grunnleggende behov er dekt (f.eks. søvn, mat, jobb), og at der er et tidsintervall hvor en har mulighet til å være tilgjengelig.

Selv har jeg en generell sosial kontortid fra 09.30 til 16.00. Da har jeg i alle fall fått kommet meg ut av sengen, spist frokost og nesten kommet meg gjennom avisen (på en fridag naturligvis). Dette er tidsintervallet jeg prioriterer å ringe min familie, foreldre, søsken og eventuelle andre telefoner jeg bør ta den dagen. Det er også i denne tiden jeg foretrekker å sende ut sms for å koordinerer og planlegge mitt sosiale liv. Kafebesøk, felles treningsøkter og byturer synes jeg også er greit å legge til denne tiden. Middagsbesøk, turer ut på byen og kino sammen med venner passer selvfølgelig best på kveldstid, men mobilbruk er en nedprioritert sak på denne tiden av døgnet.

Sosial kontortid skal selvfølgelig passe inn i et profesjonelt liv også. Det betyr jo at en ikke kan sitte og ta store mengder personlige telefoner i arbeidstiden, en tid som ofte sammenfaller med min personlige «kontortid», og det er da her offentlig transport blir en hendig sak. Jeg er av de som velger å benytte meg av busstilbudet i Trondheim og på den måten har jeg som oftest 1 til 2 timer til rådighet hver dag hvor jeg kan besvare sms og ta eventuelle telefonsamtaler som har kommet inn mens jeg har vært på jobb. Uavhengig av om jeg har vært på arbeid eller ikke pleier jeg derfor å avslutte min «sosiale kontortid» idet jeg går inn døren hjemme eventuelt klokken 16.00. Den eneste jeg da er tilgjengelig for er egentlig mannen min, og eventuelle sosiale eventer vi har planlagt sammen eller med vennepar.

Jeg har kommet til at dette er en strålende fin måte og få litt balanse inn i hverdagen, og det er noe som fungerer veldig godt for meg. På kvelden når jeg og mannen min er hjemme sammen sitter jeg så godt som aldri på facebook, sjekker mailen eller prater i telefon med andre. Dette har jeg gjort fra med i min «sosiale kontortid», og jeg har da resten av dagen til rådighet til min kjære :)

Jeg er takknemlig...

I dagens altfor travle samfunn ryker dagene unna litt vel fort, og de tingene som utgjør en del av hverdagen vår blir tatt som en selvfølge uten at vi nødvendigvis tenker så mye over hva dette betyr... Jeg har derfor et lite stykke jeg vil dele, litt sånn til ettertanke...

Jeg er takknemlig

For skatten jeg betaler -
det betyr at jeg har arbeid og bor i et velferdssamfunn
For rotet jeg må rydde opp etter et selskap -
det betyr at jeg har hatt venner på besøk
For vekkerklokken som ringer om morgenen-
det betyr at det er en grunn til at jeg må stå opp
For skittentøyet som hoper seg opp -
det betyr at jeg har nok klær
For strømregningene jeg får -
det betyr at jeg har lys og varme
For tøyet som har "krympet" -
det betyr at jeg har nok å spise
For vinduer som må vakses og rom som må ryddes -
det betyr at jeg har et hjem
For regnet jeg kjenner i ansiktet mitt -
det betyr at jeg lever
For at det stilles krav til meg -
det betyr at noen har forventninger til meg
For regntunge dager! Da blir gleden over solen desto større
For at jeg gjør feil -
det betyr at jeg har noe å lære
For stillhet -
det gir meg muligheten til å reflektere og nyte øyeblikkene
For hver dag jeg våkner opp til -
den betyr NYE muligheter

Et par gode ideer omsatt i praksis...:)

Med den spirende og yre våren kjenner jeg også at all kreativiteten min kommer strømmende og krever og få sin tid og plass i historien. Så i dag har jeg tillatt mitt kreative selv og få flyte relativt fritt en liten halvtime og fikk to små søte ting i gjengjeld.

For litt siden fikk jeg et relativt kjedlig, hvitt skilt i bladet Kamille. Det var jo i seg selv ikke mye å rope hurra for, men det utgjorde et godt utgangspunkt for min ideutvikling. Jeg fant frem decoupagelimen min og noe småtteri som jeg klipte ut for en liten evighet siden og resultatet ble riktig så bra:)

Det ferdige skiltet mitt fikk sin hedersplass på utklippstavlen som jeg også har laget, og gjorde seg veldi godt der med sine spreke farger:)

Det andre jeg fant ut at jeg skulle sprite opp noen hakk var en skrivebok jeg har for å samle gode ideer av forskjellig slag i. Boken kjøpte jeg for noen år tilbake på en tur til Singapore. Den er da av resirkulert materiale, men ser megakjedli ut.

Nå er det tre ting jeg digger som slår absolutt alt for mitt vedkommende, det er fargen lilla, den skjønne skapningen sommerfugelen, og ikke minst GLITTER!!! Glitter til morras, middag og kvelds for meg. Så en kombinasjon av disse tre kunne ikke bli noe annet enn perfekt! Jeg trakk boken i lilla sommerfulgstoff (fra Stoff&Stil) og etterpå spanderte jeg på stoffet en GOD PORSJON sølvfarget glitter :D

Det lille, store barnet (det vil si, meg) er særs fornøyd med sin egen innsats og ferdige resultat i dag :)

Kreativitieten spirer:)

Ja, i disse vårtider så er det ikke bare ute det spirer. Jeg for min del kjenner at jeg også har en del kreativitet som skal ut. Jeg har dessverre ikke hatt så mye tid i det siste til å sette meg ned og få alle mine gode tanker og ideer omgjort til gode blogginnlegg, men jeg har latt kreativiteten få litt utløp gjennom symaskinen og strikkepinnene.

For noe siden mottok jeg en del arvegods i form av strikkepinner og heklepinner. Det er jo selvsagt en kjedlig sak og la sånt bare ligge og slenge. Når en ikke har behov for det er det bare i veien, og når man finner ut man skal bruke det så er det borte - nokså typisk i alle fall her i heimen. Jeg fant derfor ut at jeg skulle sy meg et etui og ha all herligheten i og resultatet ser dere under :)

Jeg har også oppdaget den fantastiske hjemmestrikkede kjøkkenkluten - mulig du fikk deg en liten latter nå, men disse små vindunderne er helt klart undervurdert!!! De er riktig så fine og dekorative, ypperlig som små presanger og ikke minst vasker de som et uvær. Jeg har strikket meg noen få som jeg har tatt bilder av. Masseproduksjonen er forventet å starte i neste uke:) Men her er i alle fall en liten prøvesmak ;)

For de som er interessert i å mekke noen selv er oppskriften som følger:

1. Legg opp 44 masker på pinnestr 4.5

2. Strikk første omgang 1 rett 1 vrang annenhver

3. Strikk neste omgang rett

4. Fortsett med punkt 2 og 3 til arbeidet har ønsket størrelse

Jeg har brukt garnet Tuva (fra Trysilgarn) som i alle fall er å finne på Europris. Klutene ble myke, men likevel ikke for slapp i fisken til å få jobben gjort :)