Dagene går unna...

Ja, dagene flyr unna og gode forsetter, som å blogge på en daglig basis blir et fjernt minne... Plutselig er enda en uke siden forrige innlegg gått og dårlig samvittighet gnager når jeg ser statistikken... Jeg har tydeligvis noen som er innom å sjekker ut mitt (fraværende) daglige virke :) Dette setter jeg selvfølgelig veldig stor pris på. Jeg skal prøve å skjerpe meg. Her er dog cluet, jeg har så innmari mye å ta meg til hver dag, og hver ettermiddag så tenker jeg at dette skulle jeg delt på bloggen; lederkonferanse, DUÅ-kurs, interessante jobbdilemmaer (på et overordnet nivå naturligvis), mini sine siste prestasjoner, walk-inn garderoben, strikkeprosjektet som jeg har startet på 3 ganger - rekt opp igjen 3 ganger og nå er tilbake på null (nøste for seg, strikkepinner for seg), ja listen er egentlig uendelig lang på ting jeg tenker jeg skal skrive om. Og i hodet mitt er egentlig innleggene fiks ferdig, det er bare at der kan liksom ingen se de. Problematisk? Absolutt! Forbedringspotensiale? Hevet over en hver tvil!!

Så, hva kan jeg si har skjedd i det siste? Som du (som leser) sikkert har fått med deg ut fra blogginnlegget om barnedåp så har jeg selvfølgelig en liten gutt. Han er om veldig få dager hele 6 måneder. Dager, uker og måneder jeg egentlig lurer litt på hvor er blitt av. Samtidig er det faktisk 2 måneder siden jeg begynte på igjen å - ja hold deg fast - JOBBE (damdam, jeg kan nesten høre de fordømmende ordene og tankene til bezzerwizzerne). Nå skal det være sagt at jeg kun arbeider 60% - men jeg synes det er usigelig godt å komme meg ut av huset tre dager i uka (skamme meg, det er det vel heller ikke lov å si!), få lov til å ha meningsfylte samtaler med voksne mennesker og få bruke øverste etasje. Da snakker jeg ikke om øverste etasje på kommunehuset hvor jeg arbeider, men hodet! Det er nemlig ikke til å koste under teppet at det å gå hjemme med en liten en ikke akkurat fører til et overstimulert intellekt, men dæggern så god en blir på babyspråk, bleieskift og å dukke når maten en akkurat har puttet inn kommer sprutende ut igjen.

Den uka her gikk arbeidsdagene mine med til lederkonferanse - jeg har store planer og visjoner om et eget innlegg som skal gå på dette, så hold deg fast, det kan skje.... Det hele var utrolig spennende, og kjempeartig å møte andre fra rundt omkring som driver med det samme som jeg gjør.

Helga føler jeg har gått i en røyk av bleieskift, gulp, sutring og soving. Mini har nemlig ikke akkurat vært i storform denne helga, noe som har vært slitsomt både for liten og stor. Jeg tror hele tiden at han holder på å få ei tann, så den må vel snart komme så det blir slutt på sutringa og den ekstreme siklinga, dette er - to be continued....

Vel i alle fall - i morgen er det en ny uke, med nye muligheter til å virkelig slå på bloggstortromma! :)

Gylne øyeblikk

Livet er fult av de såkalte gylne øyeblikkene - enten det nå er av den fine, hjertevarmende sorten eller det er av den litt mer humoristiske arten... I går hadde jeg, i alle fall, en av hver sort. Jeg og mini sitter og spiser frokost, noe vi stort sett alltid gjør sammen (tidlig sosialisering, monkey see - monkey do osv). Siden det så smått er begynt å bli litt råere i lufta har også mini fått en lett forkjølelse hvor det nyses en del. Jeg har akkurat puttet en skje med fruktmos inn i munnen i det alt kommer ut igjen, men svært fin spredning, i en skikkelig nys... HERLIG!!! Bare å vaske liten og stor samt nærstående møbler.
Når jeg da satt der å tørket fruktmos av et lite, strålende fornøyd ansikt, så kikket jeg tilfeldigvis ut. Og når vi snakker om høst(snue) - det er en fantastisk årstid!

Herlig lav høstsol (så sant man ikke er ute å kjører bil - da er den bare irriterende), trær som lyser i gult, oransje og rødt, og en temperatur som sakte kryper nedover for å gi oss de kalde og gjerne klare kveldene. Som reinspikka sunnmøring må jeg være så ærlig å si at jeg også setter pris på et realt regnskyll som godt kan vare et par dager. Da kan jeg ta på meg støvler og regnkåpe og traske meg en god tur ut. Spør du meg så hører faktisk regnet med til høsten. 

En annen ting jeg liker med høsten at man så smått kan begynne å finne frem varmere klær, pledd, ullstrømper og telys. Jeg synes det er skikkelig koselig når mørket så smått begynner å komme sigende inn over landet vårt (jeg er som regel dritlei i januar) og jeg kan tenne telys og fyre i ovnen. Skikkelig stemning! Det å krype opp i sofaen, under ullteppet, med en god film (og en god armkrok) - finnes nesten ikke noe bedre. 

Små, gode, gylne øyeblikk - akkurat sånne som skal utgjøre livet! 

Becquerel og refleks

Nå som vi ubønnhørlig går mot høst og mørkere tider vet jeg at mange der ute i Norges langstrakte land tror at effekten av Becquerel´en russerne donerte oss i -84 fortsatt fungerer. La meg, som sjåfør i mørkenatten eller mørkemorran om du vil, fortelle dere en ting - den gjør ikke det! Dere er IKKE SELVLYSENDE!

I henhold til Trygg Trafikk er det kun 29% av Norges VOKSNE befolkning som bruker refleks (ved telling i 2012). Da lurer jeg bare på en eneste ting - hva i alle dager tenker resterende 71% på eventuelt med, når de roter seg av gårde på mørke høst- og vinter kvelder/morgener uten refleks? Tror dere virkelig, helt seriøst at bilistene ser dere??? Trygg Trafikk opplyser videre at dersom du beveger deg ute uten refleks vil en bilist ha ca 2 sekunder til rådighet før vedkommende smeller inn i deg - mørkevandreren. Dersom du hadde tatt deg bryet med å henge på deg en refleks (du synes kanskje de er skikkelig ukule??) så har bilføreren hele 10 sekunder til rådighet. Smak litt på forskjellen mellom 2 og 10 sekunder... se hvor mye mer du kan foreta deg med 8 sekunder mer. Kanskje er ikke en liten refleksbrikke så innmari ukul likevel hvis det betyr at du kan få hente barnet ditt i barnehagen når dagen er over eller få mannen din hjem til middag?

Dersom du ikke for din egen del eller dine nærmestes del klarer å motivere deg for å kaste på deg en refleksbrikke, refleksbånd eller refleksvest (ja, de er i alle fall ukule, det vet jeg - det er vel derfor så mange barn springer rundt med vest) så kan det kanskje motivere deg at jeg ikke ønsker å få mitt liv ødelagt med å kjøre på deg, som VELGER å være usynelig og gjøre det vanskelig for meg som bilist å se deg. Jeg har en mann og barn jeg ønsker å komme hjem til hver eneste dag, uten å ha livet til en ubetenksom tulling på samvittigheten.
Og er du ute å går tur med den svarte labradoren din i 8-tia på kvelden en dag i november, en plass uten gatelys så må du for all del kaste på hunden din en refleks også, jeg er ikke videre interessert i å kjøre på den heller...

Jeg gjentar derfor oppfordringen min - BRUK REFLEKS i mørket!!! Morgen som kveld.

Dersom du føler du ikke har tilstrekkelig informasjon til å bli overbevist om nytten av refleks foreslår jeg at du sjekker ut nettsiden til Trygg Trafikk.

Forøvrig har jeg et tips til organisasjoner, politiske partier, butikker, utdanningsinstitusjoner osv som deler ut gratis "tulleting" som drops og klistermerker - bidra heller med noe samfunnsnyttig som reflekser!!! Tipset er GRATIS!

Get the point??

Dåp

Min nystartede bloggkarriere blir sparket i gang med et klassisk mammainnlegg - dåp! Jeg advarer herved - du som tror at du skal få glitrende ideer om hvordan bake perfekte småkaker, rosa/ blåe makaroner med bilde av arvingen, perfekte sukkerbrød som blir til strålende, høye marsipankaker, matchende servietter, bordkort, invitasjoner, sanger etc vil bli skuffet. Kanskje bør du som har satt av de neste 5 månedene til planlegging, prøvebaking, klipping, liming og sying bare slutte å lese med en gang - for deg vil dette blogginnlegget mest sannsynlig bli en nedtur! Du som derimot har hendene fulle med mating av barn ørten ganger for dagen, tilsvarende mange bleieskift, litt for lite nattesøvn, litt for dårlige kokkeferdigheter og kreativitet på høyde med skonummeret ditt kan kanskje få noen tips til en relativt grei og anstendig gjennomføring av dåp eller navnefest...

Søndag 1. september døpte vi mini´n vår i Heimdal kirke - Trondheim.
Etter dagens standard burde jeg vel, som en god mor, startet planleggingen av dåpen sånn ca i det graviditetstesten lyste positivt tilbake til meg en gang i juli 2012... Dette gjorde jeg IKKE. Faktisk startet jeg planleggingen, i alle fall av pynting, så sent at ikke en gang ebay kunne redde meg....
Jeg konkluderte tidlig, ca 2 uker før planlagt dåp, at kokkelering av mat var noe som var helt ut i det blå for meg. Vi bestemte oss derfor for å bestille mat. Derimot tenkte jeg at jeg skulle klare å komme meg av gårde å hente maten til dåpen og valgte cateringfirma bastert på geografisk lokalisasjon. Tenkte dette var smart så kunne jeg kanskje spare noen hundrelapper. Tanken var god, maten ble bestilt, men når det ble spørsmål om avlevering av maten glemte jeg helt at jeg skulle spare penger og takket ja til å få det levert på døra... Jaja, da hadde jeg i alle fall maten til rett tid. Koldtbordet vi bestilte hadde, som navnet tilsier, stort sett kalde retter. Jeg tenkte derfor å supplere litt bl.a. med kokte småpoteter. Disse ligger fortsatt i pakningen sin i kjøleskapet, men alle ble likevel mette.

Desserten derimot var helt på mitt fikseplan. Ingen lyseblå makroner/cakepops/geléer fant veien til dessertbordet mitt riktignok, men jeg tror de fleste fikk nok sukker likevel. Helgen før dåpen fikset jeg iskake (som ble riktig så god!) i tillegg bakte jeg boller (som ble svidd, jeg glemte at de stod i ovnen) samt kanelsnurrer. Sistnevnte husket jeg på så jeg fikk de ut av ovnen i rett tid. Jeg puttet de i poser og la de i fryseren (så de ikke skulle bli spist opp før dåpen) - de ligger forøvrig fortsatt i fryseren. Min store stolthet i dåpen var dåpskaken. Denne hadde vi også bestilt og den ble derfor en stor suksess!! Etter tips fra en annen blogger fant jeg frem til en knakandes kjekk nordmøring her i Trønderhovedstaden - hun lager helt fantastiske kaker og er å finne på denne bloggen (Kakebua).

Kaken vi bestilte var lukket valnøtt i begge etasjer og med marsipanlokk. Kunstneren fikk frie tøyler hva pynting angår og det er ikke annet å si om saken enn at vi ble strålende fornøyd!!!
Av dessert ellers serverte vi gele og sjokolademousse i cupcakeformer, ostefat, fruktsalat med krem, fruktfat med vannmelon, ananas og druer, Sin City chocolate cake, rullekake samt nøtter og sjokolade.

Så var det festbordet... Dette ble sånn ca planlagt to dager i forveien. Jeg kom på at Staples pleier å ha litt av hvert for hvermannsen så jeg stakk innom der på fredagen og fant noe småtteri i blått som jeg tente kunne gjør seg. Serviettene fant jeg på Kremmerhuset på lørdagen og blomstrene kjøpte jeg på Obsen dagen i forveien. Sluttresultatet ble ikke så aller verst på tross av kort planleggingstid.
Jeg la på stoff som jeg kjøpte på Jysk en gang i tiden, som duk. Firkantede fat kjøpt på Ikea. Speil med lys kjøpt på Nille en gang for lenge siden, lys fra Ikea. Bordkort og gullim fra Europris, kremfargede og blåe roser kjøpt på Staples, hvite og blåe "krystaller" også fra Staples og to store vaser med hvite roser.

Hovedpersonens kuvert

Ferdigdekket bord med tente lys

Dagen ble feiret sammen med familie og gode venner i strålende høstvær :)

Long time, no see - suddenly back

Ja, tiden flyr og bloggen har lagt død i flere år. Skrivelysten har vært til stede, men tiden fraværende... Jeg skal vel ikke skryte på meg ervervelse av mer tid de siste årene i og med at jeg siden forrige blogginnlegg har fått meg større hus, fulltidsjobb og en liten krabat som er på full fart mot høyt aktivitetsnivå. Ambisiøs som jeg er, skal jeg likevel se om jeg kan få blåst litt liv i bloggen, og kanskje til og med skrevet noen innlegg flere enn jeg selv finner interessante. Jeg innbiller meg at jeg har mange spennende ting å dele med de som har lyst å lese, tiden vil vise om dette stemmer. Jeg kan ikke garantere at bloggen min vil være fri for de typiske "mammainnleggene", men det vil forhåpentligvis komme innlegg som også vil være interessante, spennende og/ eller nyttige også for de som ikke er så opptatt av når tid andres barn rullet rundt, hva andre hadde til middag og hvilken sofa møbelringen har på salg denne uka...
Jeg har derfor bare en ting å si - STAY TUNED :)

Bursdagsgavetips :)

For en tid tilbake hadde jeg et innlegg hvor jeg la ut bilder av en utklippstavle jeg laget. Vel jeg har nå laget en til i bursdagsgave til min kjære lillesøster.

Lerretet kommer fra Clas Ohlson og stoffet er fra Stoff&Stil. Ellers har jeg valgt ut litt forskjellig småtteri av bilder og søte visdomsord som jeg synes passer sammen. Under følger noen bilder av det halv-ferdige og helt ferdige verket :)

Nederst i høyre hjørne på bildet til venstre henger knappenålene i matchende blåfarge som jeg har brukt til å feste på bilder etc med.

Lest we forget!!

Udødelige ord av Rudyard Kipling anno 1897, og vi har alle hørt de. Atter en gang synes jeg disse ordene gjør seg gjeldene, og selvfølgelig med Holocaust i tankene.

VG kan i dag melde om at Heinrich Himmlers SS-hovedkvarter Wewelsburg er blitt pusset opp for 60 millioner kroner og vil gjenoppstå fra asken som museum. VG forholder seg, utrolig nok, relativt neutral til det hele. De har derimot valgt å referer til britiske mediers holdning til saken, holdninger som er langt hissigere enn de VG fremviser. The Sun hevder at museumet er ment som en hyllest til Nazi-Tysklands ondskap og frykter at dette vil bli et pilgrimsmål for høyreekstreme. I henhold til VG er flere museer med samme tema under planlegging i Tyskland, blant annet skal det gamle GESTAPO (Geheimliche Stats Polizei) hovedkvarteret gjøres om til museum for det hemmelige politiet.

Personlig evner jeg ikke helt å se det raseriet som koker i England rundt denne saken. Man har jo utallige museer og minnesmerker over hele verden som skal hjelpe oss å huske de grusomhetene som fant sted i de kalde årene 2. verdenskrig varte. I forhold til den frykten The Sun "liksom" presenterer med at Wewelsburg skal bli "pilgrimsmål" så synes jeg dette er noe over kanten. Høyreekstreme hadde kunnet velge seg et hvilket som helst annet museum, som Auschwitz for eksempel, til samme formål. Det er dessuten ikke i tyske myndigheters interesse at de skal få denne typen stempel på seg, de vil nok ganske sikkert gjøre sitt ytterste for å komme noe slikt til livs. Snarere synes jeg det er prisverdig av tyske myndigheter og omsider inne hvilken rolle de spilte i 2. verdenskrigs grusomheter, og gjennom oppussing og utstilling av diverse bygg som var benyttet på denne tiden, gjøre tyske grusomheter tilgjengelig for publikum. Jeg synes snarere det ligger noe ydmykt og nesten sørgmodig over disse museene. De er ikke ment å være et tegn på verdensherredømme eller overlegenhet, for ALLE vet at Tyskland tapte krigen, også Tyskland vet dette. Det de nå forsøker å gjøre er å bidra til at verden husker hva som skjedde. I tillegg bidrar de nok også med en del verdifulle opplysninger om hva som foregikk innenfor de tyske landegrensene under 2. verdenskrig, de vil derfor også bidra med kunnskap, og det er ingenting som er viktigere enn nettopp kunnskap.

Flere store byer i verden, som ikke nødvendigvis var direkte involvert i 2. verdenskrig og jødeforfølgelsen, har likevel reist forskjellige minnesmerker, både for å utvide vår kunnskap og for at vi skal "huske" og huske. Et av de minnesmerkene jeg selv har besøkt ligger i Miami. Besøket til dette minnesmerket var for meg en sterk opplevelse, Holocaust er ikke noe jeg selv har et veldig personlig forhold til. Jeg vet det har skjedd, sånn ca hvordan og ikke minst når og hvor, men utover det har jeg ikke så mange personlige og følelsesmessige knytninger til det. Ved besøket til dette minnesmerket var det likevel noe som grep meg, muligens var det alle "menneskene" uten øyne, muligens var det alle bildene fra forskjellige konsentrasjonsleirer, kanskje var det alle navnene til de omkomne menneskene som var gravert i stein, og kanskje var det den totale opplevelsen. Uansett så gikk jeg derifra med et vell av følelser, ikke minst den som fortalte meg hvor viktig det var at vi aldri glemmer hva som skjedde, for tross alt det var ikke "bare jøder" som omkom - de var også mennesker.

På bakgrunn av dette vil jeg si at det arbeidet tyske myndigheter gjør, når de velger å pusse opp og gjøre forskjellige arnesteder for tysk nazisme tilgjengelig for allmennheten, faktisk er veldig VIKTIG!! Mediene og da spesielt de store og innflytelsesrike bør holde seg for god for den typen nedlatende kritikk som for eksempel The Sun velger og presentere i forbindelse med offentliggjøringen av Wewelsburg Museum. Snarere burde de sett den samfunnsmessige viktigheten av disse museene, omfavnet de og presentert de for hva de er og ikke hva de potensielt kan bli for enkelte uønskede grupperinger i samfunnet!!!

Til slutt vil jeg dele denne teksten fra en salme ved Holocaust Memorial Miami.

Hymn of the Partisans

Never say this is the final road for you

though leadened skies may cover over

days of blue.

As the hour that we longed for is

so near,

our steps beat out the message - we

are here!

From lands so green with palms

to lands all white with snow.

We shall be coming with our anguish

and our woe,

and where a spurt of our blood fell

to the earth,

there our courage and spirit have

rebirth.

The early morning sun will brighten

our day,

and yesterday with our foe will fade

away,

but if the sun delays and in the east

remains -

this song as a password generations

maintain

This song was written with our blood and

not with lead,

it´s not a little tune birds sing

overhead,

this song a people sang amid

collapsing walls,

with grenades in hands they heeded

to the call